Et sentralt tema i Energibruksrapporten 2013 er sammenhengen mellom elektrisitetsbruk, elektrisk effekt og utetemperatur. Elektrisk effekt, her målt som elektrisitetsbruk per time, vokser raskere enn årlig elektrisitetsbruk. Siden midten av 1970-årene har maksimalforbruket av elektrisitet per time vokst med 100 prosent, mens årlig elektrisitetsbruk har vokst 73 prosent.
Maksimalforbruket per time i det norske kraftnettet oppstår på kalde vinterdager, mye på grunn av oppvarming i boliger og yrkesbygg. Nye bygningsstandarder fra 2007 og 2010 har redusert oppvarmingsbehovet i nye og rehabiliterte bygg. En eventuell innføring av passivbyggnivå som standard fra 2015 vil ytterligere redusere oppvarmingsbehovet. Dette vil dempe veksten i maksimalforbruk av elektrisitet per time fremover. Siden bare en liten andel av den samlede bygningsmassen blir rehabilitert hvert år, vil det likevel ta tid før nye bygningsstandarder påvirker kraftsystemet mye.
Flere energieffektiviserende tiltak, som varmepumper, har bidratt til å redusere veksten i årlig elektrisitetsbruk, men ikke maksimal effekt. Dette kommer av at virkningsgraden i varmepumper reduseres når det blir svært kaldt. Det ble satt ny rekord i elektrisitetsbruk per time i Norge 23. januar 2013. Mer energieffektive bygg og automatisk måle- og styringssystem er energisystemene og teknologiene som i størst grad vil prege energibruk i bygninger fremover.
Innen 2019 skal alle landets strømkunder få ”smarte målere” (AMS). Dette kan føre til større bevissthet rundt strømforbruk og gi insentiver til å flytte noe av forbruket bort fra tidspunktene på døgnet med høyest strømforbruk per time. Over døgnet oppstår maksimalforbruket av strøm vanligvis mellom åtte til ti på morgenen og mellom fem til seks på ettermiddagen. Ved å flytte noe av strømforbruket bort fra disse tidspunktene, vil maksimalforbruket per time en kald vinterdag kunne reduseres ytterligere. Dette blir beskrevet i rapporten.
NVE-rapport 2014-11: Energibruksrapporten 2013
Innlegg
Legg inn en kommentar