Siri Hoem skriver om hvorfor det er viktig å bevare Y-blokka, i et debattinnlegg i Dagsavisen:
Les også: Behold Y-blokka
Høyblokka er framhevet som nyskapende, viktigst og med størst symbolverdi. Men Y-blokka er ingen dårlig toer. Noen synes den er stygg, og at byplanen ikke fungerer. Jeg er uenig. Det kan knapt tenkes en bedre form rundt Høyblokka enn Y-blokkas svungne armer. De omkranser et rikt plassrom og leder gående gjennom kvartalet. Samtidig er dens dimensjon og vegger med elvegrus et motsvar til Bulls granittfasade fra 1906. Med sine runde søyler og utkragete overetasjer som flyter gjennom kvartalet, har Y-blokka sin poesi. Og som en framskutt hilsen i enden mot Akersgata ruver Picassos «Fiskerne». De lave paviljongene og Y-blokka artikulerer rommet, og sikrer lys og luft rundt Høyblokka, typisk for modernismens anlegg.
Høyblokka er ribbet for innredning, mens Y-blokka er langt mer intakt. Den har dessuten de viktigste verkene tegnet av Picasso: «Fiskerne» i sin muntre båt, spanjolens bilde av oss nordmenn, og den grådige «Måken» i foajeen. Å skjære kunsten løs er vanvidd – bildene inngår i den bærende konstruksjonen av elvegrus, sement og armeringsjern. Arkitektur og kunst er ett, uatskillelig. Hvis vi mener alvor med å frede komplekset, kan vi ikke rive Y. Bygningene hører sammen formmessig og funksjonelt, og de er dessuten en viktig del av vår historie.
 |
| Viksjø, Erling: "Det nye regjeringsbygget", "Byggekunst" 1-1959 |
Arne Garborgs plass er en trafikkmaskin. Trafikkmengden har økt dramatisk siden plassen i 40-åra framsto som et vennlig byrom under monumentene på Akersryggen. Hva er alternativet? Rive blokk og lokk og slippe bilene fri? Vi får neppe bakken tilbake, selv om vi river. Vi får et lokk med trafikk under, uten store trær eller bebyggelse, gitt dagens sikkerhetstenkning. Mange har trukket fram kuriøse sider ved Viksjøs byplan, der Y-blokka skulle skille de stilmessig ulike bygningene Trefoldighetskirken og Deichman. Men som helhet – et dårlig grep?Tvert imot er den trearmede blokka en kreativ løsning på situasjonen. Det skapes tre byrom med ulik funksjon: en representativ plass ved regjeringsbygningene, et siktrom foran den gedigne Trefoldighetskirken og et uterom på lokket foran Deichmans monumentale trapp. Bilene – det evige problemet. Viksjø løser dette ved å strekke Y-blokka over veien, bygge en romlig og funksjonell struktur over bilbanene. Det er et smart grep. Trappa og beplantningen som senere er anlagt langs bueveggen, gir en oppløftet vandring mellom Hammersborg og sentrum. Ta turen. Og for den som ikke er fornøyd: Lokket er fullt mulig å utvikle og forskjønne selv om Y-blokka består. Utfordringer knyttet til sikkerhet og bruk har flere mulige svar – man finner løsninger når man vil.
Les hele innlegget i Dagsavisen - Nye meninger
Slik Y-blokka engasjerer folket, er det tydelig at bygget er god byggekunst. Y-blokka som vellykket fra Modernismens epoke. Stod ferdig 1969/70 45år ung. At noe skaper diskusjon tog debatt yder på at det er samlende. Y-blokka som et smykke med sensuell -og leken arkitektur, med gode funksjoner romslige trapperom, ganger/vestibyler, og med heis. Elvesingel fra Hønefoss i fasader og interiør. Gå inn på Facebook ” Støtteaksjon for å bevare Y-blokka ”. Ta del i de bilder og historie, og gode artikler. Gi din støtte i aksjonen ved å like, og del med dine venner.
SvarSlettLink til støtteaksjonen på Facebook
SlettHvordan er det mulig å beskrive Viksjøs byplangrep som en god løsning? Noe så totalt feilslått skal man lete lenge etter.
SvarSlettSiri Hoems poetiske beskrivelser har ingen rot i virkeligheten. Det skapes "tre ulike byrom"? Lokket over Arne Garborgs plass et "smart grep"?
Plassen foran Deichman er knapt et byrom. Når man står der føles det heller som om man får en vegg midt i trynet - Y-blokkas blinde og lukkede vegg. Og siktrommet foran Trefoldighetskirken kunne nok vært bedre. Både Trefoldighetskirken og Deichman er satt i skammekroken.
Som arkitektur er Y-blokka et fint eksempel på 60-tallsmodernisme, men som byplangrep er Viksjøs løsning med å legge den som et lokk over bilbanen dessverre et eksempel på hvor hensynsløst man forholdt seg til det menneskelige aspektet. Nedkjøringsrampene og biltrafikken blir det mest iøynefallende og lyden fra bilene forsterkes fordi den kastes tilbake fra tunnelveggen. Dette er IKKE et hyggelig sted å være.
Dette er et sted i byen som fremstår som et problem - et problem som Viksjø aldri fant ut av.
Det skal mye til å kalle Y-blokka er en optimal løsning. Jeg har også irritert meg over plasseringen når bygget nærmest ligger i veien, på vei ut fra Deichmanske. Men det spørs om det nye forslaget blir så mye bedre, dersom en uansett skal plassere et bygg ved siden av høyblokka. Her synes jeg igjen studentprosjektet er det som tilbyr noen av de beste løsningene.
Slett