Den nye Ulsmåg skole på Nesttun i Bergen blir ført opp av massivtreelementer og limtre. Det er kun heissjakten og en mur mot løsmasser på skolens bakside som er av betong. Ellers er alle bærevegger av massivtreelementer og dekkene av trebjelkelag dekket med finér.
Christian Flølo Geithus hos NCC kaller tre fremtidens materiale og forteller at de forbereder liknende anbud på et tilsvarende bygg, helt og holdent i tre. NCC Bolig vurderer nå å bruke massivtre i boliger i egen regi.
– Jeg tror kompetansen er der, det er nok mer snakk om å tørre. Dette er jo byggeprinsipper som har vært kjent i mer enn 100 år, sier Geithus.
– For oss er det ikke mer krevende å prosjektere i tre enn betong, men det krever betydelig arbeid overfor andre aktører som må overbevises. Det er generelt liten interesse i byggeindustrien, og Bergen kommune var i utgangspunktet ikke interessert i tre, sier arkitekt Lars Haakanes .
– Det var noen runder mellom oss og arkitekten før vi valgte tre, bekrefter Jarle Kvalvik, direktør i etat for utbygging i Bergen kommune.
Haakanes vurderer tre som spesielt godt egnet for skolebygg. Han trekker frem at det puster, gir bedre inneklima og at treet i motsetning til gips gir en opplevd kvalitet hos brukerne. Kilde: tu.no/bygg
Christian Flølo Geithus hos NCC kaller tre fremtidens materiale og forteller at de forbereder liknende anbud på et tilsvarende bygg, helt og holdent i tre. NCC Bolig vurderer nå å bruke massivtre i boliger i egen regi.
– Jeg tror kompetansen er der, det er nok mer snakk om å tørre. Dette er jo byggeprinsipper som har vært kjent i mer enn 100 år, sier Geithus.
 |
| Foto: Ola Roald Arkitketur |
– For oss er det ikke mer krevende å prosjektere i tre enn betong, men det krever betydelig arbeid overfor andre aktører som må overbevises. Det er generelt liten interesse i byggeindustrien, og Bergen kommune var i utgangspunktet ikke interessert i tre, sier arkitekt Lars Haakanes .
– Det var noen runder mellom oss og arkitekten før vi valgte tre, bekrefter Jarle Kvalvik, direktør i etat for utbygging i Bergen kommune.
Haakanes vurderer tre som spesielt godt egnet for skolebygg. Han trekker frem at det puster, gir bedre inneklima og at treet i motsetning til gips gir en opplevd kvalitet hos brukerne. Kilde: tu.no/bygg
Hva er fordelen med massivtre kontra vanlig bindingsverks-bygg?
SvarSlettUlempen er selvsagt minst 50% høyere pris, så hva får en igjen for det?
Er det kun en godkjent yttervegg som puster slik at bygget kan betraktes som et aktivhus, som blir fordelen å kunne registrere?
innervegger som puster fra rom til rom, eller etg skille, blir jo det samme som i et tradisjonelt bindingsverkshus.