Høyblokka trenger deg nå!

Erling Viksjø og Regjeringsbygningen

For nær to år siden skrev vi "La regjeringsbygget stå". Saken har ennå ikke fått en endelig løsning, og mange er bekymret for utfallet. Regjerings-bygningen er et av de beste eksemplene på monumental modernisme innen norsk kunsthistorie der den kunstneriske utsmykningen er integrert i selve arkitekturen.

Signer underskriftskampanjen: Bevaring av høyblokken i regjeringskvartalet

I et debattinnlegg, først publisert i Klassekampen, tar sivilarkitekt og antikvar Siri Hoem til orde for å slutte rekkene om bevaring av bygget:


Å komme til hovedstaden skal være en fest med historisk sus. Her skal man oppleve bygninger og kultur som er nasjonen verdig. Men dere tar fra oss rom etter rom. Opplevelsen av romantikkens malerier på 1800-tallets murvegger i Nasjonalgalleriet skal erstattes av langdryge vandringer i et nytt gigantmuseum.

Dere vil frata oss lukten av boksamlingene mellom søylene i Deichmanske bibliotek. Ekkoet i Hovedpostkontorets store hall er snart en glemt historie. Stadig mister vi rom med historisk sjel og fortellinger om en hovedstad som tok form.

Kan ikke løsningen være både bevaring og fornyelse? Dette handler om mer enn funksjoner og kunstsamlinger; bygningene som historisk ramme er minst halve opplevelsen. Kulturminnene er uerstattelige, de er kilder til glede og historiekunnskap. De kan moderniseres, men er med oss gjennom stille og storm. Ikke frata oss dette!

Ny arkitektur kan gi storslåtte opplevelser og bli framtidige kulturminner, men dette fordrer kvalitet. Dessverre vil mye av det som bygges i dag, ikke tåle tidens tann. Tredveårsstandard og fleksible planløsninger gir ikke historiske rom for framtida, ikke vakre materialer som er med inn i neste århundre. Det koster å skape nye kulturminner, og det tar tid å bli et – vi har ikke råd til å miste de vi har.

Og nå, hva bestemmer de seg for – skal de rive Høyblokka? Denne nyskapende arkitekturen med integrerte kunstverk av Pablo Picasso, Kai Fjell, Inger Sitter ...

«Smertelige minner dør ikke med bygningene»

Liker du ikke betong, sier du? Se nærmere på arkitekt Viksjøs naturbetong, han som bragte kunsten og den norske elvegrusen til modernismens fasader. I tillegg har Regjeringskvartalet vært arnested for den norske velferdsstaten gjennom siste del av 1900-tallet. Vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på dette. Riving er ugjenkallelig – og vi vil angre.

Saken er vanskelig. Ingen løsninger er optimale for alle. Men man river ikke Høyblokka! Noen ganger må kulturminnene være premissgivende. Det er utallige steder i verden det knytter seg traumer til, for nasjoner, folkegrupper og enkeltmennesker.

Vi kan ikke rive alt dette. Smertelige minner dør ikke med bygningene. Tenk på Dresden, bombet sønder og sammen med titusener av døde i innraste og brennende ruiner. De gjenoppbygger stadig Dresden. Bygninger rekonstrueres i dag, brente steiner finner sin plass i fortid og nåtid. Men i Norge trues betongmonumentet i Regjeringskvartalet, selv om det nær var fredet.

Når det er som vanskeligst, må vi løfte blikket, forlenge perspektivet. Høyblokka representerer verdier, kvaliteter og historier som går langt ut over en grufull sommerfredag. Den er robust nok til å tåle dette, den vil bevare sin verdige fortid inn i framtida. Hvem tør meie ned den første biten av Carl Nesjars sandblåste betong?

Det er langt mellom rabiate aksjoner i norsk kulturminnevern. Det er fare for at Høyblokka trenger oss nå!

Siri Hoem,

sivilarkitekt/antikvar, Oslo

Innlegget er tildligere publisert i Klassekampen