Da jeg var på skoletur til Oslo som barn, var aksjonsradiusen begrenset til Karl Johan med sidegater. Aker Brygge mot sør, Youngstorget mot nordøst. Dette var byen, det var det ingen som behøvde å fortelle oss. Selv om husene sto like tett på Grønland og Majorstuen.
Slik korresponderte vår intuitive opplevelse med en plan vi ikke ante noe som helst om, men som Oslo er bygget, eller i det minste tenkt bygget, etter. Der aksene fra Slottet til henholdsvis Stortinget, Trefoldighetskirken og Akershus festning utgjør kjernen ikke bare i hovedstaden, men selve nasjonen. Og det er ikke bare 6. klasse ved Brøttum skole i 1992 som har erfart dette. Rosetog, fakkeltog, demonstrasjoner, 17. mai og medaljeseremonier under Ski-VM; denne lille sneien av Oslos historiske sentrum er i praksis vår felles, nasjonale hovedarena.
Årsaken er langt på vei at brorparten av de store kulturinstitusjonene i landet er blitt kilt inn her. Nasjonalteater, -museum og -galleri. Universitet. Hovedbibliotek. Kunstindustrimuseum, Kunst- og håndverkskole og Kunstakademiet. I tillegg til slott og regjeringsbygg, Storting og rådhus. Hvis du strekker på bena, rekker du en tur innom samtlige noder i landets kulturelle og administrative kraftsenter i løpet av et lite kvarter.
Morgenbladet
Innlegg
Legg inn en kommentar