Fra Passivhus til sunne hus

Chris Butters i Gaia Arkitekter skriver at dagens vedtatte sannhet er at alle fremtidens bygg skal være av type passivhus, der balansert ventilasjon med varmegjenvinning er en av hovedkomponentene. Her følger en forkortet versjon av innlegget.

Målet er store reduksjoner i energibruk og klimautslipp. Samtidig kommer arkitekter, ingeniører og utbyggere med nye prosjekter som tar hensyn til et større bilde, inklusiv byggematerialenes livssyklus, inneklima, økologiske kretsløp og annet. På flere måter ligger disse ildsjeler foran både forskningsmiljøene og bygningslovgivningen.

Gitt energi- og klimaspørsmålene trenger vi innovasjon og nytenkning. Men utviklingen i Norge preges av noen få eksperters mening. Alternative løsninger må spesialdokumenteres, noe som i praksis er en straff som utelukker nytenkning.

Det har vært økende interesse for alternative ventilasjonsstrategier i andre land, men lite i Norge. Her utvikles det et fåtall prosjekter med hybrid ventilasjon, og det er et knippe bygg signert GAIA arkitekter med rent naturlig ventilasjon. I en ny bok, "Fra Passivhus til sunne hus" er budskapet at det finnes flere veier til målet – gode, klimavennlige og sunne hus. Den viser eksempler på et langt mer helhetlig tilnærming enn det vi ser hos både myndighetene og forskningsmiljøene.

Passivhus er ikke "hus uten behov for varmesystem", slik som ofte bedyres, men bygg der ventilasjonsanlegget er et teknisk og høyst "aktiv" varmesystem. På skrivebordet – i teorien – vil varmegjenvinning nesten alltid se best ut. Det virker opplagt: Med naturlig ventilasjon eller mekanisk avtrekk slipper man all brukt luft rett ut. Med varmegjenvinning kan vi få tilbake over 80 prosent av denne varmen. Det er imidlertid en rekke faktorer som reduserer den teoretiske nytten.

Passivhusidéen bygger på perfekt kontroll. I bokas kapittel om "tilgivende bygg” drøfter vi en mer realistisk holdning til både mennesker, en feilbar byggebransje, og selve teknikkens sårbarhet. Dermed en viss skepsis til løsninger som forutsetter prikkfri utførelse, bruk og ettersyn. Forskerne blir stadig frustrert over hvor "feil" folk kan finne på å bruke bygg. Energibruken kan bli opp til det tredobbelte av beregningene. Om vi velger kompliserte eller sårbare løsninger kan vi ikke skylde på folk dersom de brukes feil. Når brukere derimot forstår og mestrer sitt inneklima kan dette alene gi utslag i lavere energiforbruk. Istedenfor standardløsninger skal selve bygget være adaptiv - dette vil si tilpasningsdyktig, tåle forskjeller, tillate litt feil bruk og forsømmelser.

Så er det andre kvalitetsforskjeller: Mekanisk ventilasjon medfører ofte lavfrekvent støy (som merkes mer i passivhus fordi disse er såpass godt isolerte fra støy utenfra!), trekk, tørr luft, og uønsket el-stråling innendørs. Selv med de beste anleggene er disse momenter ikke til å se bort fra. Styringssystemene er heller ikke alltid brukervennlige, spesielt sett i lys av hvor forskjellig folks opplevelse av komfort er.

Forutsatt at vi bygger med sunne materialer som gir minimal avgassing, slik at fukt, temperatur og luftkvalitet er vårt hovedanliggende, kan vi drifte byggene våre med minimale luftskift i vinterhalvåret. Med god solavskjerming, normal åpning av vinduer og kryssventilering om sommeren vil vi heller ikke ha behov for kjøling – noe som burde være så godt som forbudt i norsk klima. Uvettug bruk av glass (ofte takket være oss arkitekter!) gjør at kjøling øker i norske bygg.

Ventilasjonsløsninger må ses i sammenheng med mye annet, spesielt materialbruk, og energinytten evalueres i forhold til hele livssykluset. De tekniske diskusjonene er viktige - men de må også knyttes til den menneskelige virkeligheten.

Kilde: Byggfakta