Arkitektonisk abdikasjon fra Statsbygg

I en kronikk i Dagbladet kritiserer tidligere kulturminister Åse Kleveland Statsbygg. Hun mener at Statsbygg ikke fyller den oppgaven som forbilde, som de er tildelt gjennom den statlige arkitekturpolitikken.

Statsbygg har mange ganger vist at de kan framskaffe gode, i noen tilfeller fremragende, bygninger. Nesten alle har til felles at de er resultat av arkitektkonkurranser. På Statsbyggs hjemmesider understreker man i tråd med arkitektur.no, at «Statsbygg strever etter breidde i konkurranseformer med ei rimelig fordeling mellom plan- og designkonkurranser, anbodskonkurransar og andre former.» Men hvordan kan det da ha seg at Statsbygg, til tross for de to siste årenes store oppdragsportefølje - med ett unntak- ikke har avholdt noen arkitektkonkurranser som har som har arkitektonisk kvalitet som fremste målsetting?

Seminaret i november avdekket at Statsbygg stort sett kjører anbudskonkurranser på arkitekttjenester. I praksis viser det seg da at laveste pris vinner. Dette er spesielt problematisk, fordi staten, som landets største byggherre, setter en standard - på godt og ondt. Statsbyggs praksis kan dermed legitimere en endimensjonal framgangsmåte i forhold til andre offentlige etater.

Hvordan har det blitt slik? Regjeringens politikk er ambisiøs og tydelig. Statsbygg har ca. 800 velkvalifiserte ansatte. Er det noe ved Statsbyggs mandat og posisjon som står i veien for at de fullt ut kan fylle sin rolle som forbilde? Eller er det nok et utslag av den regelredsel som tidens public management-tenkning har medført hos mange offentlige organer, hvor det enkleste kan være å gi det billigste oppdraget til den rimeligste tilbyderen? Eller kan det være et resultat av at de bestillende departementer ikke uttrykkelig ber om slike konkurranser?

Kilde: Dagbladet.no