Skal vi fortsatt bygge "kvasitradisjonelt"?

"Ludeboden", leilighetskomplekset "Skuten" og det kontroversielle nybygget.

Bergen er en tradisjonell by, på godt og vondt. Dessverre ofte mest på vondt. Utbyggingen i Sandviken kan tjene som en illustrasjon på dette.

Danaboeiendommen "Skuten" i sin tid ble bygget, ble politikerne lurt av utbygger, og bygget ble betydelig høyere enn den gamle "Ludeboden". Det eneste som knytter Skuten til den tradisjonelle bebyggelsen er trepaneler og saltak. At en nå forsøker å tenke annerledes på nabotomten burde være et gode.

Fylkesmannen la imidleritd ned innsigelse mot det foreslåttebygget. Fylkesmannen mente at utbygger skulle åpne opp for offentligheten ved å anlegge en kaipromenade på utsiden av bygget. Et svært fornuftig sysnpunkt etter min mening, men innspillet møtte kraftig motbør fra både byantikvar og fylkeskonservator, som mente at en slik promenade ville bryte med den historiske strukturen i Skuteviken.

«Det som karakteriser sjøboder at de går rett i sjøen. Sjøbodene var lagerhus. (...) Det er av stor kulturminneinteresse at denne logikken opprettholdes. Sjøboder skal ikke ha noen ferdselsåre på utsiden,» skriver byantikvar Johanne Gillow.

Det er liten tvil om at byantikvaren har rett i at bygget bryter med tidligere tiders struktur, men skal vi til evig tid bygge nytt fordi en på 1700-tallet forteok transport per båt. Ingen beveger seg med båt i dagens Sandviken, og vil heller ikke komme til å gjøre det i fremtiden.

Dessverre har Fylkesmannen trukket sin innsigelse mot prosjektet, noe som betyr at det er opp til bystyret å avgjøre hva som skal skje med det nye bygget.

Bergen har svært få nye bygninger som kan sies å være til berikelse for sjøfronten. Nevnte Skuten er defintivt ikke blant disse. Det beste eksempelet er trolig Grieggården, et moderne bygg som nettopp bryter med det øvrige bygningsmiljøet. Bygget er likevel et godt eksempel på hvordan et moderne bygg kan tilpasses eksisterende bebyggelse, uten å ty til overflatisk stilkopiering.



Bygget ble ferdigstilt i 1990 og mottok den gangen Bergen kommunes arkitekturpris i 1995. Juryen la vekt på at bygget uttrykker selvstendige arkitektoniske kvaliteter, som er utviklet som en nyskapende kontrast til eksisterende miljø, og således et eksempel på moderne byggeskikk.

La oss for all del slippe flere intetsigende stilkopier. Jeg er en varm tilhenger av å bygge tradisjonelt, men ikke i form av bygg som bare er et skall av tre for å skjule strukturer av stål og betong. Nå er nok også det foreslåtte bygget (dessverre) også en slik konstruksjon, men det gir seg i alle fall ikke ut for å være noe annet, og bygget har et uttrykk som forteller om tiden det stammer fra.