Arkitekt-konkurranser og politikernes ansvar

Audun Engh kommer med en rekke gode poeneger i et debattinnlegg i Arkitektnytt. Han skriver blant annet:

Vi har sett en rekke eksempler på at store aktører har utlyst arkitektkonkurranser uten at de grunnleggende spørsmål som gjelder byplanlegging og reguleringsbestemmelser å forhånd er avklart på en demokratisk måte. Noen ganger velger politikerne å sette seg selv på sidelinjen ved å delegere viktige samfunnsmessige avgjørelser til en konkurransejury. Enkelte konkurranser ser ut til å ha til formål å «kuppe» viktige avgjørelser, ved at utlyser spekulerer i at det er høy terskel for å avvise resultatet av en arkitektkonkurranse etter at en vinner er utpekt, selv om de folkevalgte er lite begeistret.

Det er et demokratisk problem at konkurransepremisser skrives og jurymedlemmer utpekes uten at folkevalgte organer har satt de sentrale premissene. Ulike egeninteresser arbeider i denne retning: Utbyggeres ønske om økonomisk gevinst, institusjoners ønske om å få bygge stort og flott uten politisk styring og fagfolks ønske om å kunne styre estetikken uten innblanding fra den gemene hop.

Problemet med Lambda-konkurransen (og flere tidligere konkurranser) er at man har gjort flere slike alvorlige feil i prosessen, noe som samlet tilser at de folkevalgte må kunne stå fritt til å revurdere saken og avvise Lambda. Prosessen har ikke hatt en demokratisk forankring som tilsier at Lambda fortjener lojalitet:

Konkurransen ble styrt an en halvprivat aktør, Havnevesenet, som i utlysningsteksten la stor vekt på at museet skulle bidra til kommersiell utvikling på utlysers egne nabotomter. Herreros tilbød dem ni lamellblokker i bakkant av Lambda. Man utpekte et vinnerprosjekt som brøt med gjeldende regulering (maks seks etasjer), noe som ga et stort utbyggingstillegg for tomteeier.
Les hele  innlegget: Lambda-konkurransen fortjener ikke lojalitet fra folkevalgte og arkitektkolleger