Hvordan støtte grønne entusiaster?

Staten og de 13 største byene i Norge står bak samarbeidsprosjektet "Framtidens byer", som går på å redusere klimagassutslipp. De norske bykommunene har lagt ut nye boligområder der det planlegges fortettet bebyggelse og grønne, bilfrie områder.

Forskningsmaterialet viser også at det er viktig å ha folk som går i bresjen- entusiastiske beboere som ønsker å vise at det er mulig å leve et liv med lavutslipp. De antas å ville kunne inspirere øvrige beboere i området. Om andre resirkulerer, gjør også du det. Og innarbeidete vaner kan etter hvert bli det naturlige valget.

Et sentralt element i de framtidige bydelene er fortetting. Fokusgruppene i Trondheim har diskutert ideer for hvordan man skal kompensere for mindre boareal per husstand, og luftet tanken om deling av fellesarealer som kjøkken eller vaskerom.

En slik deling vil både støtte en Co2-nøytral livsstil og legge til rette for sosiale og matrelaterte aktiviteter. En annen ting som diskuteres er utlånssentraler; man trenger for eksempel ikke en gressklipper per bolig, men kan ha felles sentraler for utlån av verktøy, kjøkkenmaskiner eller sykler.


I Trondheim er det Brøset som er tenkt som Framtidens bydel

Å gi avkall på bil er vanskelig for folk flest, og forskerne har forsøkt å se på hva det er man har av opplevelser og underliggende ting knyttet til egen bil.

- Det viser seg at det ofte ikke er transporten i seg selv som er utslagsgivende. For mange handler bilturen til jobben om å ha en rolig stund før arbeidsdagen starter. For andre er bilen nøye knyttet til identitet/status.

- Det er egentlig åpenbart at rike nordmenn har et ansvar for å gå i forkant av å velge kvalitet og miljø fremfor pris ved eksempelvis matinnkjøp og av endring av livsstil. Når vi spør, er det også mange som er opptatt av miljø, har intensjoner og sier "ja, klart at vi må gjøre endringer!"

- Men når jeg spør for eksempel ungdommer hvem "vi" er, viser det seg at det egentlig først og fremst er "noen andre" som forventes å gå i forkant. Spørsmålet gjør at ungdommene begynner å diskutere, og det er tydelig at de samtidig innser at dette ikke holder, sier Erica Löfström. - Det er ikke noen andre som skal gå i forkant, det er vi!

Kilde: SINTEF