Boligmangel eller mangel på urbanitet

I Aftenposten skriver Andreas C. Halse leder, leder i Sosialistisk ungdom, om boligadelen. de som sitter i tunge posisjoner i landets største partier og blokkerer rettferdig politikk, ifølge Hasle.

En kan ha sympati med sosialistisk ungdom i mange saker, men ofte er ikke analysen særlig god. Heller ikke her, selv om mange av forholdene som Hasle viser til er høyst reelle: Privat kapital foretrekker minst mulig risiko. Skattesystemet gjør fast eiendom til en investering sikrere enn banken. En kan også være enig i, om enn med en annen begrunnelse, at vi i trenger offentlig boligbygging.

Hasle tar til orde for at velstandsøkningen må fordeles på flere. Velstand er i denne sammenhengen knytter han muligheten til å eie - antar han mener i sentrale strøk. Løsningen som foreslås er å fjerne rentefradraget fra og med bolig nummer to, at innføre en nasjonal eiendomsskatt og bruke pengene på en storstilt offentlig utbygging.

Jeg sier som Erling Dokk Holm i et innlegg i Dagens Næringsliv. Boligmangelen er langt på vei en konstruksjon: "Dra til Furuset, en drabantby med kveldssol, nærhet til marka og 14 minutter med t-banen til Oslo sentrum. Der koster en 3-roms leilighet med høy standard under 2 millioner. Det gir en kvadratmeterpris på 25.000 kroner. I dag koster det sjelden under 30.000 kroner per kvadratmeter å oppføre en boligblokk, og da kommer tomteprisen i tillegg."


Hvordan gjøre Furuset til et sted hvor flere vil bo? Det er kanskje spørsmålet.

Hasle kan bygge boliger så mye han vil, men de mest sentralt beliggende vil alltid bli kjøpt av de med mest penger. I dag bor det mange med velfylt lommebok i periferien i storbyene. Det er de som vil flytte til mer sentrale strøk først. Det vil i mindre grad gavne ungdom. Grunnen til at ungdom og studenter kan bo sentralt henger ganske nært sammen med at det finnes et stort antall utleieboliger.

Dokk Holm gir en del svar i artikkelen nevnt ovenfor, og kommer med konstruktive forslag. Ikke nødvendigvis enkle å realisere, og slett ikke på kort sikt, men likefullt fornuftige. Spørsmålet som må besvares er hvorfor det ikke er flere som vil bo på Furuset og lignende steder?  Kanskje er problemet at Oslo – med omland – har for få reelt urbane områder? "Drabantbyene er, til tross for sine åpenbare styrker, også uten skikkelig bykvaliteter som variert boligmasse, ordentlig tilfang av service, varehandel, mangfoldig kulturtilbud og urbant liv og røre. Bosetningene langs toglinjene er stort sett av samme type: stille steder der alt liv er over klokka 17. Det kan være fint å bo der, ja jøss. Men i hodet på folk er det ikke fint nok. De vil til den reelle byen, og derfor er også løsningen å bygge mer by. Det kan gjøres på mange måter, og for eksempel er Oslo kommune god til nettopp det."

I stedet for å forbanne utleier, energikrav mm, markagrensen osv burde en interessere seg mer for hvordan steder kan gis ordentlig bykvaliteter. Dermed blir det kanskje attraktivt, også for ungdom, å bli selveiere litt vekk fra dagens sentrum.