Høyesterett slår fast at Tripp Trapp-stolen utvilsomt måtte anses som et åndsverk. Dette er i samsvar med lagmannsrettens konklusjon: Tripp Trapp-stolen er «et resultat av en særpreget, individuell kunstnerisk innsats», og stolen nyter derfor opphavsrettslig beskyttelse.
Høyesterett har per definisjon rett, men det er flere som stusser over denne dommen. Jurist Olav Torvund kommer med flere betraktninger om svakheter i dommen:
- De skråstilte bærestagene med en cantilever-konstruksjon er en teknisk løsning, og dessuten ikke original for Tripp-Trapp.
- Om jeg våger meg på å spekulere litt, så vil jeg anta at valget av skråstag er hensiktsmessig ut fra funksjonen, fordi det nærmest automatisk til større horisontal avstand mellom elementene når den vertikale avstanden øker, og at den dermed tilpasses personens størrelse. Sannsynligvis vil vinkel i noen grad være styrt ut fra slike hensyn.
- At to sidestag er festet sammen med noen tverrstag eller –bjelker og at sitteflate, ryggstøtte m.m. bidrar til å stabilisere konstruksjonen, er en teknisk løsning og ikke original. Jeg antar også at plasseringen av disse tverrelementene i stor grad dikteres av hensynet til å lage en stødig konstruksjon, men det har jeg ikke sett nærmere på.
- Man kan selvfølgelig velge mellom mange materialtyper. Min barkrakk har ramme av metall, klappstolen av enkelt tre, lenestolen (i den grad den billigste IKEA-stolen kan fortjene en slik betegnelse) er laget av limtre.
- Å plassere sitteflate, ryggstøtte og fotstøtte mellom stagene er en teknisk løsning, kanskje en idé. Som designelement er de ikke originale.
- At sitteflate og fotstøtte er justerbare er neppe originalt, og uansett bare en idé. Mye av den konkrete utformingen vil uansett måtte bli diktert av funksjon.
Høyesterett diskuterer i liten grad hvilke elementer som er fri. Det synes jeg er en svakhet ved dommen.
Innlegg
Legg inn en kommentar