- Hamsunsenteret, Hamarøy. Arkitekt: Steven Holl Architects / Ly Arkitekter AS
- "Veiskillet", boliger for bostedsløse i Trondheim. Arkitekt: Sivilarkitekt MNAL Bård Helland
- «V-House» (Villa Varner), Nesøya i Asker. Arkitekt: Space Group Arkitekter AS
- Juvet Landskapshotell, Valldal. Arkitekt: Jensen og Skodvin
- Operaen i Bjørvika, Oslo. Arkitekt: Snøhetta arkitektur og landskap AS
Hamsunsenteret, Hamarøy
Arkitekter: Steven Holl Architects / LY Arkitekter AS
Byggherre: Nordland fylkeskommune
Fullført : 2009
Men Hamsuns forfatterskap er stort, og i Hamsunsenteret har det blitt manifestert i noe fysisk og håndfast: et sted man kan reise til for å oppleve Hamsun.
Det er mulig at dette har vært noe av utgangspunktene for arkitekten Steven Holl, når han tegnet Hamsunsenteret. Hans fokus har ikke vært å stille ut bøkene, ordene eller bilder fra Hamsuns liv og virke. Han utgangspunkt har vært å prøve å formidle den mentale tilstanden og de mentale opplevelsene Hamsuns bøker gir oss som lesere. Holls ambisiøse mål har vært å skape et sted og et bygg som gjenspeiler essensen i Hamsuns litteratur, som kan oppleves på samme måte som litteraturen til Hamsun oppleves. Holl vil ikke være referent eller arkivar, han vil at bygget skal treffe oss, på samme måte som historiene og karakterene til Hamsun treffer oss.
Hamsuns litteratur er mystisk. Man blir fascinert. Det er noe der man ikke greier å beskrive, men man blir rørt. Hamsun griper dypt i menneskesinnet gjennom sine merkverdige karakterer og deres møte med øvrigheten og folk flest. Hans karakterer oppleves som outsidere, men samtidig griper de inn i livene til de de møter og har ofte store planer for seg selv og noen ganger på fellesskapets vegne. De finner på rare uventede trekk, noen ganger med gode begrunnelser sett i egne øyne, men tvilsomt eller utfordrende i det etablertes øyne. Karakterer som er fulle av motsetninger.
Det er mye dynamikk i Hamsuns karakterer. Ofte søker de mot fjerne og krevende mål. En slags evig vandring som beskriver menneskets strev mot noe annet, noe bedre eller fantastisk. Naturen er tett på og tilstede som en ramme rundt dynamikken og vandringen. Sånn som naturen er.
Hamsunsenteret er unorskt i sitt ambisjonsnivå og i sitt utgangspunkt for å skape arkitektur og romopplevelse. Hamsunsenteret beskriver, slik som Holl etter sigende skal ha ønsket, Hamsuns sinn, eller kanskje sinnene til hans litterære karakterer, hvis det er noen forskjell.
Bygget står der som en stri påle i det store norske landskapet. Inne i seg skjuler det et rom som skaper en kontinuerlig vandring, med nye og uventede opplevelser underveis -‐ hvor man blir trukket videre og oppover........
Å prøve å beskrive opplevelsen av Hamsunsenteret blir like meningsløst som å prøve å beskrive det mystiske i Hamsuns litteratur. Det er nok å si at Holl har lykkes i å skape en mystikk som er i slekt med det Hamsunske. Bygget beskriver Hamsuns karakterer. Karakterene gir mening til bygget.
Arkitekten Steven Holl viser på en treffende og vakker måte gjennom Hamsunsenteret, at arkitektur kan bevege seg i helt andre dimensjoner enn kun form og funksjon.
”Veiskillet”, boliger for bostedsløse, Trondheim
Arkitekt: Sivilarkitekt MNAL Bård Helland
Byggherre: Kirkens Bymisjon i Trondheim
Fullført: 2005
Prosjektet er lokalisert tett opp mot omkjøringsvegen/ E6, som er en 4 felts motorvegstrekning i utkanten av Trondheim, og er plassert i skjæringsfeltet mellom et villastrøk, et studentboligområde og et kjøpesenterområde. Tomta ligger i det som kan oppfattes som et restareal ned mot en fotgjengerundergang under hovedvegen. En omkringliggende gressvoll demper støyen fra vegen, og skaper en solrik og lun utesituasjon skjermet mot tilgrensende nabolag med beplantning.
De fire små boenhetene på øvre plan ivaretar alle basale behov innenfor en åpen og enkel planløsning. En våtromskjerne med en utenpåliggende kjøkkenbenk skaper et skille mellom den private sovealkoven mot nord og oppholdssonen mot sør. Begge ender av leiligheten består av glassvegger som tar i mot lyset fra begge sider, og skaper en åpen og lett romlig atmosfære i nær kontakt med skiftningene i vær og lysforhold.
I sokkeletasjen ligger felleskjøkken med direkte utgang til hagen mot en uteplass delvis overdekket av de utkragede elementene som skaper ly for været. Ytterligere to boenheter flankerer fellesrommet og beriker komplekset med et mer jordnært og tilbaketrukket boalternativ.
Anlegget framstår som en komposisjon med en sokkel forankret i jordvollen, med fire svevende bokser på toppen. Bygget er oppført i ordinært bindinsverk av tre med limtrebjelker som håndterer utkragingene på begge sider. Det mørkbeisede smale låvepanelet gir anlegget et barskt og presist uttrykk som rammer inn de sårbare glasspartiene. Flettverket i bambus gir anlegget et naturinnslag som bidrar til å moderere det barske uttrykket, og skaper et vakkert spill i fasaden som fungerer som et filter mellom individ og samfunn. Allerede ved inngangsdøra blir man møtt av den gjennomgående omtanken for brukerne av huset.
Den store blanke messingdøra møter deg på en ærbødig måte og leder deg inn i en entré med en blank messingvegg som speiler uterommet du nettopp kom inn fra. Det slipte betonggulvet og de mørkbeisede himlingene trekker den utvendige materialbruken inn i huset, og bidrar til å underbygge det arkitektoniske konseptet. Betongtrappene på hver side av fellesrommet ender i hver sin lyskuppel som fører opp til boligboksene . I boligboksene forsterker de hvite veggene lyset fra de store vinduene på hver side, og skaper et lyst og lett innemiljø. Eikestavsparketten på gulvet understreker det gjennomførte fokuset på bruk av robuste og enkle materialer for å forsterke bevisstheten omkring materialitet som et basiselement for å oppnå arkitektonisk kvalitet. Byggherren roser prioriteringene rundt materialbruken, og forteller at man har hatt lite kostnader til vedlikehold til tross for den barske bruken.
Et godt samfunn er raust og tror på det gode i mennesket. Ofte blir velferdsordninger en kamp om ressurser og utførelse bundet til minimumsstandarder. Veiskillet er et eksempel på at en privat veldedig organisasjon tar et stort samfunnsansvar, våger å utfordre både et nabolag, en kommune og sine bidragsytere til å yte en innsats i et forsøk på å bruke omgivelser som virkemiddel for å bringe fram verdighet og styrke hos utsatte og sårbare mennesker, slik at de blir i stand til å leve et bedre liv. Dette ser det ut til at man har lyktes med. Prosjektet fikk Statens byggeskikkpris i 2007.
Juvet landskapshotell, Valldal.
Arkitekt: Jensen & Skodvin arkitekter AS
Byggherre: Knut Slinning
Fullført: 2008
Syv frittliggende hotellrom med bad er nennsomt plassert tett på en liten skrent ned mot eleveleiet til elven Valldøla. Alle rommene er ulikt formet for å møte terrenget, og for å gi hvert rom sin egen henvendelse mot en spektakulær sving i elven. Veggpartiene i glass er formgitt slik at utsyn til elven maksimeres, samtidig som innsyn minimeres. Arkitektene har ivaretatt den sårbare skogsbunnen ved å fundamentere bygningene med tynne stålsøyler borret ned i fjellet. Denne metoden har også muliggjort å bygg svært tett på naturelementer som trær og stein; landskapet er beholdt tilnærmet uendret.
Midtveis på stien ned til selve elven er det anlagt et felles oppholdsrom med kjøkken, badstue, dampbadstue, dusjer og omkledningsrom, samt en stor terrasse med et lite varmt basseng. Dette bygget er støpt i betong og gravd inn i en gresskledt skråning. Oppholdsrom og kjøkken kan klimatiseres, men fungerer i hovedsak som uterom sammen med terrassen. Her følges tradisjonen fra de ubetjente turisthyttene hvor gjestene tilbereder sin egen mat, alene eller sammen med de andre.
Hver av de syv rommene har ulik form ved at sovesone, oppholdssone og bad er satt sammen på forskjellige måter - hver på ca 25 m2. Hovedkonstruksjonen er utført i massivtre som også utgjør innvendig overflate. Massivtreet er isolert og kledd med stående glatt panel. Vindusflatene er utført som hele glassvegger uten synlig karm. Dette har fått besøkende til å beskrive interiøropplevelsen som “...å være inne i et kamera.” At gulv, vegger og tak, innvendig er farget brunsort, forsterker opplevelsen av vinduet som en linse mot naturen.
I arkitekturhistorien har forholdet mellom bygg og landskap lange tradisjoner. Å plassere et nytt bygg i uberørt natur er en krevende øvelse. En privat byggherre har her tatt et dristig valg ved å satse på et uvanlig hotellkonsept som muliggjorde arkitektenes tilnærming til landskapets kvaliteter.
Satsingen har gitt full uttelling ved at Juvet Landskapshotell er presentert i bøker og magasiner verden rundt. Årsaken til denne internasjonale interessen er at arkitektene har evnet å bygge slik at arkitekturen både benytter og ivaretar naturpotensialet på stedet til fulle.
”V-‐House” eller Villa Varner, Asker
Arkitekt: Space Group Arkitekter
Byggherre: Joakim Varner
Fullført: 2003
Villa Varner er tegnet for en klient som ville ha noe annet enn en konvensjonell bolig. Brukerne var på jakt etter å utvikle et hus som ville prege deres liv og skape muligheten for en annerledes livsstil i en nær kontakt mellom ute og inne. Tomta ligger på Nesøya i Asker i et terreng som skråner bratt ned mot en privat strand i nord.
Ønsket om et hus med mye lys og nærhet til omkringliggende landskap var en utfordring i forhold til den ekstreme topografien, og preger villaens radikale utforming. Villaen ble bygget som to ulike landskap med en forbindende ”kløft” som fungerer både som inngang og lysinnslipp fra syd.
Nedre plan er et betonglandskap som ”setter bygget” i terrenget med utsikt mot fjorden i nord. Dette planet inneholder garasje, atkomst, et stort ”living room”, et lydtett ”eksperiment rom” (for musikk, møter , film , maskiner etc...) og en privat del med soverom innelukket i en massiv sinuskurvet trekledning.
Øvre landskap er en stålkonstruksjon som først dekker over et stort åpent kjøkken, for deretter å folde seg ned på midten og bli gulv i en terrasse, og til slutt brette seg opp og rundt og bli sideveggen på et bibliotek som er åpent ut i hagen.
Slik skapes rammene for en ukonvensjonell, unik villa organisert med overlappende rom, eller ”aksjonsflater”, gjennom bruk av det ”frie snitt”. Boligen blir som en scene for et moderne liv med valgfrihet, udefinerte avgrensninger, kontinuitet mellom ute til inne, lys og mørke og et stadig og nært samspill med naturen.
Konstruksjon og detaljering er elegant; presist og nøye uttenkt, men aldri for poengtert. Taket består av stålkassetter som spenner over boligens store fleksible og søylefrie hovedrom og hviler kun på noen få ytterpunkter i planen. Villaens bruk av synlige stålkonstruksjoner samt synlig malt stål i form av plater i tak og vegger er egenartet og gir bygget et røft, men presist preg.
Til tross for villaens luksuriøse arealbruk og programmering fremstår villaen som svært godt stedstilpasset, og den landskaplige tilnærmingen nærmest reduserer villaen til et ”beskjedent” inngrep i en kontekst hvor mange villaer til sammenligning kan fremstå som ”prangende”. Villaen fremstår derfor også som et forbilde innenfor sin genre. Bygget representerer betydelig nytenkning innen arkitektoniske konsepter i boligutforming, og villaen gir en romopplevelse på et høyt arkitektonisk nivå som tilfører nye perspektiver inn i arkitekturdebatten.
Prosjektet har tidligere blitt tildelt både Norsk stålkonstruksjonspris og European Design Steel Award, begge i 2005.
Operaen i Bjørvika
Arkitekt: Snøhetta Arkitektur og Landskap AS
Byggherre: Den Norske Opera og Ballett AS
Fullført: 2008
Operabygget i Bjørvika ble innviet i 2008 og har for lengst rukket å bli et bygningsmessig ikon for Oslo by. Bygget har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser, er bredt publisert i media over hele verden og har blitt et yndet reisemål for turister og fagfolk.
Bygget er resultat av seier i en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000/2001, en konkurranse som samlet hele 242 utkast og er pr. i dag den største av slike konkurranser avholdt i Norge. Snøhettas vinnerutkast hadde et uvanlig klart og sterkt hovedgrep, et grep som viste seg utviklingsdyktig og robust gjennom hele prosessen frem mot ferdigstillelse.
Operabygget har en rekke fremragende kvaliteter. Det oppfyller på en utmerket måte den funksjon det var tiltenkt allerede under lokaliseringsdebatten, nemlig å være en motor for utviklingen av Oslos nye, sjønære sentrumsområde i Bjørvika. Gjennom sitt formmessige hovedgrep, den karakteristiske skrånende takflaten ned i sjøen, etableres det et særpreget taklandskap av høy verdi. Ikke bare legges det til rette for å ta taket i bruk for vandring opp til en flott utsikt over by og fjord, men byen har også fått en utescene for variert bruk. Bygningen etablerer et nytt og markant sted i byen, i motsetning til de fleste andre bygg som beslaglegger plass.
Byggets sentrale rom, hovedsalen oppfyller alle kresne krav til et akustisk høyverdig lokale for fremføring av ballett, opera og andre musikkformer. Gjennom dette bygget har Norge fått en scene i den absolutte verdensklasse, og publikums interesse for opera og ballett har øket formidabelt.
Operabygget er byggekunst av høy klasse. Bygget er gjennomdesignet fra hovedgrep til minste detalj, både eksteriør og interiør. De ulike arkitektdisiplinene har her ”gått hånd i hånd” på en uvanlig vellykket måte. Det tette samspillet med kunstnere er også bemerkelsesverdig, og kommer særlig til syne bl.a. gjennom foyerens toalettkjerne, teksturen i metallfasadene, bearbeiding av takflaten i marmor og det spektakulære sceneteppet.
Materialbruken er enkel og raffinert. 3 primærmaterialer er benyttet: Den bølgende eikeveggen i foyeren og eikefrontene i hovedsalen, den hvite marmor-‐ og granittsteinen i fasade, takflate og gulv, og metallfasaden i anleggets ”fabrikk-‐del”. Bearbeidingen av både stein-‐ og eikematerialer har stilt store krav til de utførende og avanserte, nye digitale teknikker er tatt i bruk.
Operabygget er et teknisk krevende bygg. Særlig er sceneteknikken avansert, men også de akustiske, klimatiske og lystekniske utfordringer har vært store. Dette er et av de aller mest ambisiøse og komplekse bygg som er oppført i Norge noen gang. Bygget er resultat av en tverrfaglig, høykompetent innsats som det står all mulig respekt av.
Snøhettas operabygg er et monumentalt bygg, slik konkurranseprogrammet etterspurte. Men det er en lavmælt monumentalitet. Det er et inviterende og inkluderende bygg som markerer seg gjennom sin utstrekning, mer enn gjennom en vertikalitet som er det tradisjonelle virkemiddel. Det er et tilgjengelig bygg, et bygg for alle, og har da også blitt et felleseie og et bygg vi alle er stolte over.
Operabygget er besluttet fredet i november 2012 som ledd i riksantikvarembetets 100-‐års-‐ jubileum.
Det er å håpe at denne fredningen vil bidra til å bevare byggets fremragende kvaliteter for ettertiden, og at det etableres gode rutiner for å sikre at Snøhetta, som byggets opphavsmenn, får den nødvendige innflytelse når det gjelder vern og eventuell videreutvikling av dette unike åndsverket.
Bedømmelsesutvalget 2012:
Ola Roald (leder)
Ellen Hellsten
Hilde Bøkestad
Einar Hagem
Per Rygh (sekretær)
Innlegg
Legg inn en kommentar