- Bygg tradisjonelt

Alexander Z. Ibsen Ph.D.-kandidat i sosiologi ved The University of Arizona, skriver i Aftenposten i forbindelse med at Oslo bystyre skal vedta Kommuneplanen 2013. Perioden 2013-2030 er den tredje av Oslos store byggefaser i moderne tid, ble det forklart på den nylig avsluttede utstillingen på DogA i regi av Plan- og bygningsetaten. Igjen skal det altså bygges, i den farlige kombinasjonen «mye og fort».

Svarene på Oslos fremtid finnes i byen fra før: Lær av Ullevål Hageby og St. Hanshaugen.
Foto: ukjent

Ifølge Ibsen er det som mangler i høringsutkastet til Kommuneplan 2013, er arkitektonisk profil. Kun en sped setning om at Oslo må gis «en arkitektonisk attraktiv karakter» er sneket inn blant alle andre praktiske og materielle vurderinger.

I en nylig gjennomført spørreundersøkelse fra England ble over tusen tilfeldige respondenter vist fire utkast til en bygning satt opp i nabolaget. Nesten åtti prosent valgte tradisjonell arkitektur. Lignende undersøkelser viser at dette er vanlige folks oppfattelse – også i Norge.

Andre studier har dokumentert et stort gap mellom vanlige folks og arkitekters verdsettelse av kjente bygninger. Her til lands har Aftenpostens Ulf Andenæs i mange år nesten alene båret ansvaret om å informere om slik forskning i dagspressen; på Minervanett har Mali Kristine Lunde nylig antydet gapet mellom fagfolks og lekfolks arkitektoniske vurdering.

Få verdsetter en bydel fordi den ligner på alt annet, bare litt større eller høyere. Dessverre er det nettopp betydningen av urban egenart som har blitt aktivt forglemt de seneste sytti år. Byplansjef, Ellen de Vibe, nevner følgende inspirasjonsliste for fremtidens Oslo: «Alt fra Barcelona, Rotterdam, Amsterdam, Hamburg, Helsinki, Stockholm, Genova, London til Paris, New York, San Francisco og Berlin», mens arkitekt Niels A. Thorp i høst ba om umiddelbar byggestans i Oslo inntil vi har fått bedre styringsprinsipper.

Her og der bygges det også faktisk lokalforankret: Aleksander Wolodarski er i ferd med å realisere delvis tradisjonelle løsninger i Sankt Erikssområdet i Stockholm, og i Brandevoort i Holland følger ny bebyggelse et historisk-bevisst kvalitetsprogram nedsatt av arkitektene Chrisoph Kohl og Rob Krier.

Sistnevntes bror, Léon Krier, nedfelte grunnplanen for Poundbury i Dorset (England), stort sett etter historisk sørvest-engelsk landsbymodell. Poundbury møtte, som de fleste tradisjonelle byggeprosjekter, motstand fra fagfolk og politikere. Men ikke fra den øvrige befolkningen, som har strømmet til boligene.

Kilde: Aftenposten