Stikkordene for dette er først og fremst tilstrekkelig grad av forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og god konkurransekraft. Det vil ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sette i verk tiltak for å bringe hele bygningsmassen opp på dagens forskriftsnivå på kort sikt. Dette vil ikke bare være for kostnadskrevende, men vi ville også sett at byggenæringen ikke har kapasitet til å gjennomføre dette.
De viktige grepene knyttet til energieffektivisering må skje i forhold til nybyggingen og rehabiliteringen som skjer hvert år. Når vi vet at større vedlikehold og rehabilitering skjer i sykluser på 30 til 40 år vil det være viktig å bidra til at når man først er i gang med denne type arbeid, reduseres energibruken i betydelig grad. Det er også viktig å adressere antallet bygninger som gjennomgår en slik oppgradering utover det som skjer i dag. Det vil være mulig å øke omfanget av denne type arbeid fordi mange tiltak er lønnsomme i seg selv og det er et stort vedlikeholds etterslep, spesielt innen offentlig sektor.
Denne rapporten baserer seg på tre separate studier som har avdekket barrierer og potensial i forhold til energiytelsesnivå opp til ulike nivå for boliger, yrkesbygg og passivhus og nær nullenergibygninger. Vår rapport bidrar til at Enova – og samfunnet for øvrig – bedre kan nå målsettingene om varige endringer i tilbudet og etterspørselen etter effektive og fornybare energiløsninger. Rapporten bringer frem ny kunnskap om hvilke muligheter som finnes for å redusere energibruken i norske bygninger. Dette gjelder både fakta omkring bygningsmassens tilstand og hvilke tiltak som er aktuelle å sette i verk, samt kostnader og besparelser.
Last ned rapporten
Innlegg
Legg inn en kommentar