Det regelstyrte samfunn

Einar N. Strømmen
, professor ved Institutt For Konstruksjonsteknikk, NTNU og Tor G. Syvertsen, professor ved Institutt For Konstruksjonsteknikk, NTNU, skriver et viktig debattinnlegg om regelhysteriet i samfunnet generelt, og innen byggesaker spesielt:

I den norske plan- og bygningsloven er bare innholdsfortegnelsen på 1539 ord. Den følges av en «Teknisk Forskrift» som knapt noen forstår. Forskriften kommer derfor med en veiledning, der innledningskapitlet alene er på mer enn 3000 ord.

I tillegg til plan- og bygningsloven finnes det et omfattende sett med byggetekniske standarder og parallelle EU-normer å ta hensyn til. Et slikt omfattende regelverk er komplett umulig å ha oversikt over og enda vanskeligere å følge. Det er ikke det minste underlig at norske bygg blir både dyre og dårlige.

Den gamle byggeforskriften utstedt av Kommunaldepartementet 15. desember 1949 var et hendig lite hefte i A5-format på om lag 80 sider og omkring 2000 ord, som omfattet alle sider ved bygninger: konstruksjoner, materialer, belastninger, mv. De fleste bygninger som står trygt i dag, er oppført i henhold til denne enkle, forståelige forskriften som overlot skjønn og vurderinger til fagfolk med kompetanse. De bygninger som volder folk problemer i dag er oppført etter nye detaljerte regelverk som ikke duger fordi ingen forstår dem!

Problemet er at myndigheter, regelskrivere og byråkrater har mistro til alt og alle. Dermed blir regelverk detaljerte, kronglete og uforståelige. Tilsvarende blir gjennomføringen av offentlige oppgaver kun krampaktige forsøk på å oppfylle reglene. Et naturlig ønske om å gjøre en god jobb blir overskygget av prestasjonsangst overfor et regelverk som juristene leser slik fanden leser Bibelen. Noen tyr til lettvintheter og gjør alt de kan for å skjule sine feil.

Fordelen ved det regelstyrte samfunn er at sysselsettingen blir holdt oppe for byråkrater, jurister, og blyanttyggere. Den mest betenkelige konsekvensen er at det kun er byråkratene som føler seg meningsfulle. For alle oss andre er substansen i arbeidet tatt vekk og bare formalitetene står igjen. Kompetansen forvitrer og vi ender opp med et samfunn som er gjennomregulert til minste detalj.
/../
I det regelstyrte samfunn tar ingen ansvar og ingen har kompetanse som kreves for å handle når noe skjer. /../ Menneskenes viktigste egenskaper er kreativitet og tilpasningsevne. Regelhysteriet vi ser blant mange politikere og byråkrater blir altfor ofte en tvangstrøye som kveler ansvarsfølelse, idealisme og individets frihet.

Kilde: Aftenposten