Vil bygge boliger i Oslo-marka

Naturvernforbundet

Kåre Willoch menerat noe må gjøres med bolig tilbudet, heller enn å begrense etterspørselen gjennom markedets stadig høyere prising av boliger. Boligprisene steg nesten 10 prosent fra august i fjor til august i år.

- De høye boligprisene er et stort samfunnsproblem, som krever tiltak av størrelse. Det må skaffes veldig mange boliger. Men det har vært gjort før, sier Willoch.

- Myndighetene må åpne for utbygging av marka, og så må det gjøres store investeringer i infrastruktur. Det må legges T-banelinjer og veier inn til de nye boligområdene.

- Dette er grenser som er arvet fra andre tider og som man tviholder på. Ja, det er mange som bruker marka, men samtidig er det store deler av disse grøntområdene som ikke brukes i nevneverdig grad, sier Willoch.

Det Willoch ikke diskuterer er hvorvidt en bør tenke mer radikalt i forhold til å gjøre det attraktivt å bosette seg utenfor Oslo. Dette handler i hovedsak om arbeidsplasser. Her kan det være støtte å hente rikspolitisk, om ikke lokalt i Oslo: Seks av ti spurte mener at det bør bli færre statlige arbeidsplasser i Oslo. De ønsker at arbeidsplassene blir flyttet til distriktene i stedet, ifølge en måling som Sentio laget for Nationen. Den nåværende regjering har imidlertid ganske stusslige resultater å vise til, noe som nok langt på vei skyldes Oslo Arbeiderpartis sterke posisjon – uten at jeg her skal forsøke meg på en videre politisk analyse av den problemstillingen.

Ambisjonsnivået har det imidlertid ikke vært noe å si på. Det triste er at flytting av statlige arbeidplasser åpenbart er et effektivt tiltak, men som ikke blir tatt i bruk. Problemet er trolig at det krever både makt og vilje, langsiktig tenkning, og en ditto plan.

Når det gjelder markagrensa i Oslo, skriver Bård Alsvik på Oslo byarkivs nettsider:

I Generalplan for Stor-Oslo av 1934 ble det tegnet en svart strek inn på kartet som markerte skillet mellom bebyggelsen og skogen. Streken gikk i flukt med kote 220, det vil si så langt opp i åsene rundt byen man klarte å føre vannet med naturlig trykk. Dermed var det som den gang gikk under navnet "den sorte strek", og som i dag kalles markagrensa, fastlagt.

Markagrensa ble til ut fra et teknisk-økonomisk hensyn og ikke fordi man hadde en spesiell oppfatning om at Marka hadde en spesiell verdi og måtte skånes for utbygging. Poenget var at det ville bli for dyrt å bygge boliger over kote 220, fordi man da måtte bygge pumpeanlegg for å få fram drikkevannet.

Noe formelt vedtak om at markagrensa skulle være den endelige grense for bebyggelsen mot Marka, er imidlertid ikke fattet. Framveksten av friluftslivet, og organisasjonsdannelsen i forbindelse med dette, har likevel bidratt til å gi markagrensa en slags "hellig" status, og bystyret har i stor grad fulgt opp opinionens krav. Et par områder har imidlertid vært kontroversielle.

Kilde: Aftenposten