Utredning om høyhastighetstog i Norge

Interesseorganisasjonen Norsk Bane, der norske kommuner eier 70 prosent, mener at investeringene til høyhastighetstog i Norge vil bli dekket av frakt- og billettinntekter i løpet av 30 år.

Norsk Bane engasjerte i januar 2008 Deutsche Bahn International til en grundig gjennomgang av mulighetene for utbygging av høyhastighetstog i Norge. Vectura (de svenske statsselskapene Banverket Projek­tering og Vägverket Konsult, sammenslått til Nordens største konsulentselskap for infrastruktur) har også bistått ved kalkylen av drifts- og anleggskostnadene.

Rapport for strekningene Oslo – Trondheim og Oslo – Bergen, Haugesund, Stavanger ble levert 19.05.09, med detaljerte traséforslag, markedsundersøkelser og økonomiske vurderinger. Se her for sammendraget fra rapporten av 19.05.2009.

09.02.11 ble Oslo – Trondheim supplert med forgreining Dombås – Ålesund. Se her for mer informasjon om Dombås - Ålesund

Resultatene er svært positive:

• Hastigheter på 270 – 300 km/t kan gjennomføres nesten over alt
• Reisetider inkl. stopp på 2 ½ time eller bedre til/fra Oslo
• Banene legges til rette for flerbruk for både lang­distanse-, regional-, intercity- og godstrafikk, som binder sammen de fleste tettstedene underveis
• InterCity-trafikken får kortere reisetider, flere avganger og økt lønnsomhet
• Kapasiteten for godstrafikk på bane blir over 10 ganger bedre enn dagens nett.
• Frakttid 4 – 5 timer for gods mellom Oslo og Trondheim, Bergen og Stavanger
• CO2-utslipp kan reduseres med 1,4 millioner tonn
• Driften vil gi store overskudd som kan betale ned investeringene i løpet av 30 år
• Høy samfunnsøkonomisk effekt.

  Foto:  Timothy E Baldwin 

For de øvrige strekningene i nettet, jfr. plansje med stasjoner og reisetider, vil utredningsarbeidet ikke kunne fullføres før finansiering er på plass. Skjer det raskt, kan alle disse strekningene ferdigstilles innen høst 2011, da svært mye av planleggingsarbeidet allerede er gjennomført. For Trondheim – Steinkjer er traseen ferdigstilt, mens de økonomiske beregningene ikke er helt ferdigstilt.

Prosessen frem mot behandlingen NTP i 2013
Stortingets transport- og kommunikasjonskomité gjorde i Nasjonal Transportplan 2010 – 2019 og i budsjettinnstillingen for 2010 vedtak om at videre utredning av høyhastighetstog nå skal ha ”bygging som siktemål” – en formulering som også er med i regjeringserklæringen Soria Moria 2. Stortinget ønsker et godt beslutningsgrunnlag i god tid før behandlingen av Nasjonal Transportplan i 2013. Alle kommende prosjekt skal også bygges for minst 250 km/t etter en helhetlig plan for å kunne inngå i det fremtidige høyhastighetsnettet. Vår utredning med Deutsche Bahn har utgjort et viktig faglig grunnlag for disse vedtakene.

I 2010 ble det bevilget 50 millioner kroner til en statlig utredning om høyhastighetsbaner. Stortinget ønsket i utgangspunktet en fri og uavhengig prosjektorganisasjon, men den ble til slutt likevel lagt under Jernbaneverket.

Jernbaneverket har blant annet neglisjert Stortingets anbefaling om at det ” det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og gods­trafikk." De har også lagt hovedvekten på ulike oppgraderinger av dagens nett, med beste reisetid 4 ½ time Oslo – Trondheim/Bergen og 5 ½ time Oslo – Stavanger. Det er ikke lyntog, er ikke konkurransedyktig nok i forhold til fly-, bil- og godstrafikk til å gi lønnsom drift – og vil sterkt redusere de nærings- og samfunnsmessige gevinstene.

Stortinget har kritisert Jernbaneverkets utredning for ikke å være i tråd med Stortingets vedtak. (Se innslag i Dagsrevyen her). Vår utredning med Deutsche Bahn kan bli avgjørende inn mot Stortingets vedtak om Nasjonal Transportplan i 2013, slik den også ble det i 2009.

Kilde: Norsk bane