La regjeringsbygget stå

Regjeringsbygget, med Y-blokka til venstre.
Foto:  J. P. Fagerback/ Wikipedia

Muligheten blir diskutert, for at regjeringsbygningen kan komme til å bli revet, etter helgens tragiske hendelser. Her vil jeg bare uttrykke et håp om at blokka blir satt tilbake i sin opprinnelige stand. Det vil være et viktig signal om at den institusjonen som bygningen rommer, og alt den representerer, ikke er rokket. Bygningen har også i seg selv en betydelig arkitektonisk verdi.

Oppdatering, 29.07.11:
Fungerende riksantikvar, Unni Grønn, forteller til Bergens Tidende at arbeidet med den statlige verneplanen nesten var fullført da bomben eksploderte. Riksantikvaren mener Høyblokken har høy kulturell status.

- Både bygg, konstruksjon og funksjonalitet har sin egen signalverdi, og er uttrykk for en bestemt epoke i norsk historie. Høyblokken er et uttrykk for modernismen; for den tiden da verdier som likeverdighet og nøkternhet var svært viktige for Norge, sier Unni Grønn.

Arkitekten Erling Viksjø står bak en rekke monumentalbygg, og var i høy grad med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden. Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny regjeringsbygning allerede i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer.

Høyblokka er i dag et trist syn, men
forhåpentligvis i konstruksjonsmessig god stand.
Foto: Johannes Grødem / Wikipedia

Viksjø ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av andre verdenskrig. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige Empirekvartalet opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1952-58, og den gamle bebyggelsen revet.

Underveis ble «Y-blokka» reist som nabo til høyblokken, i 1969. Denne bygningen preges av en stor veggdekorasjon, laget av Carl Nesjar etter en skisse av Pablo Picasso.

Erling Viksjø var påvirket av den franske arkitekten Le Corbusier, og stilen bygningene representerer kalles brutalisme. Dette kommer blant annet fram i Regjeringsbygningen (1939—59) i Oslo og Bergen rådhus (1953-1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro.

Viksjø tok patent på sandblåst betong tilsatt elvegrus (naturbetong), en metode som gir overflatene et flott uttrykk.

Kilde: Wikipedia