Framtiden er fornybar

Verden har et stort potensial for å redusere utslippene av klimagasser ved å erstatte fossile energikilder med fornybare. Det går fram av en ny rapport fra FNs klimapanel.
Rapporten peker i tillegg på at den potensielle tilgangen på fornybar energi er langt større enn etterspørselen.

FNs klimapanel har lagt fram en spesialrapport om fornybar energi og tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at fornybar energi vil spille en betydelig større rolle i de neste tiårene enn i dag. Videre bekrefter rapporten at det finnes mange muligheter for å redusere utslippene av klimagasser fra bruk og produksjon av energi og samtidig tilfredsstille verdens energibehov.

I 2008 stod fornybare energikilder for ca 13 prosent av verdens totale energibruk. I arbeidet med spesialrapporten har FNs klimapanel vurdert 164 ulike scenarioer, som blant annet ser på mulig utvikling i produksjon og forbruk av fornybar energi.

Mer enn halvparten av scenarioene anslår at andelen fornybar energi av den totale energiforsyningen vil øke til over 17 prosent i 2030 og mer enn 27 prosent i 2050.

Moderniserer bruken av fornybar energi
Over toårsperioden 2008–2009 økte verdens energiproduksjon med ca 300 gigatonn (Gt). 140 av disse kom fra fornybare energikilder. Utviklingsland står i dag for 53 prosent av verdens fornybarproduksjon.

Nesten halvparten av forbruket av fornybar energi i 2008 var bruk av ”tradisjonell bioenergi”, det vil si bruk av trevirke og annen biomasse til oppvarming og matlaging i utviklingsland. De fleste scenarioene forutser en nedgang i denne bruken av tradisjonell bioenergi, og legger til grunn at produksjonen av annen fornybar energi øker til mellom tre og ti ganger så stor som i dag.

Det høyeste tekniske potensialet for økt produksjon av fornybar energi finner vi i solenergisektoren, men alle de seks energiformene rapporten gjennomgår har teknisk potensial for økt produksjon. Alle regioner har betydelige muligheter for å øke fornybarproduksjonen sammenlignet med dagens produksjon.

Klimamål og teknologiutvikling påvirker fornybarandelen
Anvendelsen av fornybar energi øker markant i scenarioer som legger inn forutsetninger om lave konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren.
Rapporten er tydelig på at faktorer som teknologiutvikling og kostnader, befolkningsvekst, økonomisk vekst og innretning på klimamål har betydning for andelen av fornybar energi i de ulike scenarioene. Det samme gjelder hvor konkurransedyktige andre utslippsreduserende tiltak er, for eksempel karbonfangst og -lagring (CCS), energieffektivisering og bruk av atomkraft.

Scenarioene indikerer at bruken av fornybar energi vil øke også uten egne klimamål og -tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Dette bygger på antakelser om at fornybar energi kan bidra til økt energitilgang, at det globale energibehovet vil øke samt forventninger til framtidig tilgang på fossile energikilder.

I tillegg bygger scenarioer på forventninger om at fornybare energiteknologier vil bli mer konkurransedyktige. Derfor legger mange scenarioer til grunn at fornybar energi vil bli mer utbredt selv uten klimamål og tilhørende tiltak.

Mer fornybart over hele verden
Generelt viser scenarioene at anvendelsen av fornybar energi vil øke i alle regioner. I tillegg sier rapporten at økningen vil være større i utviklingsland enn i industriland, siden utviklingslandene vil stå for en stadig større del av verdens samlede energibehov.

Ikke teknologien som begrenser bruken av fornybar energi
Rapporten viser at det er teknologisk mulig å øke andelen fornybar energi i de fleste energisystemer. Kostnadene og utfordringene knyttet til en slik integrering av mer fornybar energi er blant annet avhengig av dagens fornybarandel, tilgjengelige fornybare energikilder og hvordan energisystemet er bygget opp.

Flere fornybare energikilder er variable. Særlig vind- og solenergi er derfor utfordrende å integrere i energisystemet. Vannkraften er den eneste fornybare kraftteknologi som både er en energikilde og et energilager, og vannkraftens store fleksibilitet (vannkraftmagasiner) kan sikre et høyt innslag av variable kilder, som regulator i et framtidig fornybart energisystem. Norsk vannkraft kan for eksempel spille en sentral rolle som regulator i et framtidig tysk 80 prosent fornybart og vesentlig vinddrevet kraftsystem.

I de fire scenarioene klimapanelet har valgt å dybdeanalysere utnyttes kun 2,5 prosent av det totale tekniske potensialet for fornybar energi. Scenarioene bekrefter dermed at det ikke er det tekniske potensialet som vil begrense anvendelsen av disse energiformene.

Fornybart vil i økende grad bli konkurransedyktig
Med dagens energipriser er noen fornybare energiformer allerede konkurransedyktige på pris, mens mange andre kan tilby konkurransedyktige energipriser under gitte forutsetninger, for eksempel i regioner med god tilgjengelighet på ressurser eller i regioner som mangler infrastruktur for andre lavkostnadsenergiformer.

Kostnadene på de fleste fornybare energiformer har gått ned, og forventet teknisk utvikling er ventet å redusere kostnadene ytterligere.

Fornybar energi og bærekraftig utvikling
Historisk har det vært en klar sammenheng mellom økonomisk utvikling, økt forbruk av energi og økte utslipp av klimagasser. Fornybar energi kan bidra til bærekraftig utvikling ved å bryte dette mønsteret.

Fornybar energi kan videre bidra til sosial og økonomisk utvikling og økt tilgang til energi. Dette vil være særlig viktig for verdens 1,4 milliarder mennesker som i dag ikke har tilgang til elektrisitet og de ytterligere 1,3 milliardene som fortsatt bruker trevirke og annen biomasse til oppvarming og matlaging i utviklingsland.

I tillegg til reduserte utslipp av klimagasser kan en økt fornybarandel ha andre fordeler, blant annet for lokal luftkvalitet og helse.

Ved valg av fornybarteknologi er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, som faren for vannmangel og konsekvensene for naturmangfoldet. Rapporten peker på at fornybar energiproduksjon generelt har lave ulykkestall.



Økt fornybarandel kommer ikke av seg selv
Økt tilrettelegging og virkemiddelbruk, for eksempel støtteordninger, avgifter og kvotesystemer, har vært en viktig drivkraft for de senere års økte fornybarandel.

I de fleste utviklingsland har utbyggingen av fornybar energiproduksjon vært motivert av sosial og økonomisk utvikling samt behovet for tilgang til energi, mens energisikkerhet og miljøhensyn har vært de viktigste driverne i industriland.

Ved valg av fornybarteknologi er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, som konsekvensene for naturmangfoldet og faren for vannmangel. Riktig utformede vannkraftverk kan avbøte vannmangel i områder med tiltagende knapphet på vann.

En av konklusjonene er at investeringer i forskning og utvikling har størst effekt når de er fulgt opp med andre virkemidler som også stimulerer innfasing av ny teknologi. Rapporten er imidlertid klar på at det utformingen av en optimal virkemiddelbruk kan variere fra land til land.

Kilde: Klif