Trafikkstøy kan forkorte liv

  Foto: Geir Halvorsen

Trafikkstøy stjeler mange friske år av menneskers liv. WHO har for første gang tallfestet omfanget av helseskader fra trafikkrelatert støy i Vest-Europa. Minst en million år med god helse går tapt årlig, i EU og andre vesteuropeiske land, som følge av trafikkstøy. Bare luftforurensning er en større årsak til helseplager fra omgivelsene enn trafikkrelatert støy. Det viser undersøkelsen fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

− Dette er en historisk rapport. Det er første gang WHO tallfester helseskader fra trafikkstøy. WHO legger til grunn at trafikkstøy også gir somatiske plager, som hjerte- og karsykdommer, sier forsker Gunn Marit Aasvang, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).

Svært mange mennesker i EU og andre vesteuropeiske land plages av støy både om dagen og om natta. Så mange som en av tre er plaget på dagtid, mens for en av fem er støy et så stort problem at de får avbrutt nattesøvnen.

Søvnforstyrrelser er den desidert største helseplagen. Det ”koster” hele 900 000 friske leveår i disse landene, viser rapporten.

− Vi har grunn til å tro at det også er en sammenheng mellom støyplager, avbrutt nattesøvn og hjerteproblemer, sier Aasvang.

WHO dokumenterer en sammenheng mellom trafikkstøy og hjerte og karsykdommer og har regnet ut at 60 000 friske leveår går tapt, hvert år, på grunn av dette. 1,8 prosent av hjerteinfarktene i de vesteuropeiske landene er forårsaket av trafikkstøy, ifølge rapporten.

På bakgrunn av samleberegningene fra WHO har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) bedt Nasjonalt folkehelseinstitutt beregne omfanget av støyplager, søvnforstyrrelser og hjertesykdom relatert til trafikkstøy i Norge.

− Vi vet at støy plager mange mennesker, men det er ikke tallfestet hvordan støy fra trafikk forringer folks livskvalitet og helse. Dersom vi får kartlagt hvilke helseskader og hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy i Norge, vil det kunne bidra til at vi blir mer treffsikre i arbeidet med tiltak og virkemidler for å redusere trafikkstøy, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Støyreduserende tiltak i trafikksammenheng kan være legging av støysvake veidekker på norske veier, tiltak for økt salg av støyreduserende bildekk og kjøretøy, lavere fartsgrenser med mer.

− Flere tiltak må på plass dersom vi skal nå de nasjonale målene for støyreduksjon, sier Ellen Hambro.

Regjeringens mål er at støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til nivået i 1999.
EU med nye krav

EU skal innføre nye regler for støy fra kjøretøy. EU-kommisjonen skal etter planen legge fram et forslag til nye støyregler i juni. Disse skal avløse gamle støykrav fra 1992.

− Det har til nå ikke vært noe press fra europeiske miljømyndigheter for å få skjerpet støykrav til kjøretøy. Funnene fra WHO vil forhåpentligvis bidra til å endre på det, sier Ellen Hambro.
Fakta om støy i Norge

Kvantifisering av helseplager som følge av støy er aldri tidligere gjennomført i Norge.

Tidligere kartlegginger av støyplager baserer seg på spørreundersøkelser og viser antallet som på en eller annen måte opplever at støy i omgivelse er mer eller mindre plagsomt.

Tall fra 2007 over antall personer som føler seg plaget av vegtrafikkstøy viser at:

172 000 er sterkt plaget.
229 000 er plaget.
324 000 er noe plaget.

Svarene viser også at veitrafikk er den største årsaken til plage.

Rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) (se relatert dokument under) beregner for første gang helsekostnadene som følge av trafikkstøy og måler dette i tapte friske leveår for befolkningen i EU og en del andre Vest-Europeiske land. Kvantifisering av den totale helsebelastningen som skyldes støy er aldri tidligere gjennomført i Norge, da datagrunnlaget, både med hensyn til eksponering og forekomst av ulike helseutfall, har vært ansett for utilstrekkelig.

WHOs trafikkstøyrapport 2011 (PDF)

Kilde: Folkehelseinstituttet