Den nye plan- og bygningsloven har gitt kommunene mulighet til å ta store gebyrer i forbindelse med selv små byggeprosjekter. Intensjonene med loven er selvsagt de beste, men konsekvensene kan, paradoksalt nok, bli at folk i økende grad tar hammeren fatt.
Noen eksempler høres hårreisende ut, som 18500 kroner i gebyr for å få byggesaksbehandlet en sykkelbod på ni kvadratmeter, og 12.190 kroner for å pusse opp et bad.
- Kommunene kan ikke ta mer enn hva de koster dem å saksbehandle, eller så kan de subsidiere gebyrene. Vi skal nå kartlegge bruken av selvkostprinsippet, fordi vi ser store sprik mellom kommunene. Det forundrer oss, sier Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken, til E24.
Fra 2012 kommer det krav om en ferdigattest av en uavhengig tredjepart når man har søknadspliktige byggesaker.
- Slike gebyrer skal beregnes ut fra selvkostprinsippet. Vi har derfor bedt Kommunaldepartementet utrede hvordan gebyrene skal regnes ut og selvkostprinsippet forstås, sier fagdirektør Terje Killi i Forbrukerrådet til VG.
Bruk av autoriserte håndverkere er temmelig dyrt allerede, og mange tusenlapper i offentlige gebyrer gjør slett ikke saken bedre. Blir kostnadene for store kan vanlige folk komme til å vegre seg for å søke og i stedet forsøke å gjennomføre prosjektene i det skjulte. Det er neppe noen tjent med på sikt.
Kilde: E24
Blueprint for success: how Australian architects made the world take notice
in 2024
-
Incorporating First Nations cultures and history, and embracing sustainable
design have earned local builds global acclaim
When an unassuming public prim...
Legg inn en kommentar