Arne Korsmos hjem til salgs

Foto:  Morten Henden Aamot
- fra annonsen på Finn.no

Planetveien 12 var Arne Korsmo og Grete Prytz-Kittelsens hjem, og regnes som et av etterkrigstidens mest spesielle hus og privathjem. Huset er nå til salgs.

I enden av Planetveien ligger huset som er en del av et kompleks med tre boliger som ble prosjektert av arkitekt Arne Korsmo sammen med Christian Nordberg Schulz i 1952-55. Arkitektene flyttet selv inn i hvert sitt hus, mens det tredje tilfalt tomteeieren. Arne Korsmo, sammen med sin kone Grete Prytz Kittelsen, formet sin del som et spesialhus etter eget sinn. Paret betraktet ikke sitt hjem som et sted å hvile etter arbeid. De ville bo i et hjem der det gikk an å arbeide med tegning, metall- og trearbeider, og samle kollegaer til utstillinger og foredrag. En vesentlig inspirasjon var naturlig lys, og en fri beliggenhet - og da var det viktig at huset kunne tilfredsstille disse krav i form av store vindusflater og nær kontakt med naturen.

Korsmo var modernist med utgangspunkt i funksjonalistisk estetikk. Hvert rom skulle formes med fleksibilitet ut fra den funksjon det skal fylle i boligen. Hans bygg er kjent for dynamikken mellom materialene glass, stål og betong. Dette kjenner vi igjen i Korsmos andre kjente bygninger som Villa Damman (1930) og Villa Stenersen (1937). Byantikvaren har funnet Planetveien 12 kulturhistorisk så interessant at det er sendt varsel om oppstart av fredningssak datert 16.11.2010.

Entreen har tak i matt glass som går tvers gjennom huset - og ut mot terrassen. Til høyre fører noen trappetrinn ned til en fantastisk stue på 50 kvm som flommer over av lys grunnet glassvegger ut mot havesiden - og gjennomskinnelige glassvegger mot Planetveien. Hele veggen mot hagen, under vindusrekken, er fylt med kvadratiske puter i ulike farger. Til sammen danner de en fleksibel sofa som kan legges i et utall av formasjoner i rommet. Endeveggen i stuen består i sin helhet av dører foran bokhyller. Dørene har ulike farger på for- og baksiden og kan vendes, slik at rommet skifter karakter. En nedsenket peis med blå glassmosaikk er innfelt i den samme veggen. Nedfellingen i gulvet skaper intimitet rundt peisbålet i det ellers åpne stuerommet. Elektrisk belysning innfelt i taket i form av kvadrater - som kan reguleres.

Forøvrig er de fleste vegger og skyvedører av teak, noe som gjør de udekorerte flatene vennlige - levende. Dette ser man spesielt i kjøkkenet som har en rekke finurlige løsninger. Her kan man skyve sammen veggene, åpne og stenge usynlige dører. Langs den ene veggen finner man komfyr og stekeovn, arbeidsbenk, utslagsvask, krydderskap og dekketøyskap. En skive i den samme veggen felles ut til spisebord og åpner samtidig et vindu mot terrassen. På motsatt side skjules, benker, hyller, kjøleskap m.m. Under benker som kan justeres åpenbarer det seg en trapp ned til kjelleren. Her finner vi Grete Prytz Kittelsens verksted, med arbeidsbenk og emaljeovn der hun lagde sine store emaljearbeider for gullsmedfirmaet Tostrup. Rommet er lyst ettersom et stort vindu vender ut mot blomsterkasser i trappetrinn som fører opp til terrassen foran huset. Underetasjen inneholder ellers et innredet soverom. Bad med toalett og badstue oppusset på 80-tallet. Grete Prytz Kittelsens atelier finner vi i dag i den integrerte garasjen som ble ombygget i 1974.

I trappeløpet opp til annen etasje henger et stort veggmaleri av Gunnar S. Gundersen, som var en personlig venn av ekteparet. Dette maleriet følger boligen (sammen med en del annet inventar, se vedlegg) og er taksert til kr 350 000,- I soverommet fyller dette maleriet hele endeveggen bak glasset mot trappen. Her finner man også et uttall av innfelte hyller og skap, noen innfelte (de fleste er løse). Selv sengene kan felles inn i veggene og skape plass til arbeidsrom om dagen. Et tegnebord vitner om at ekteparet Korsmo hadde et eget designkontor/stue i 2. etasje - dette er naturlig å kunne bruke til soverom nummer 2. I tillegg er det et lite "gjesterom" som er utformet som en liten kahytt der man får assosiasjoner tilbake til de gamle dampskipene. Badet er originalt med i hovedsak vegger i teakfiner, nedre veggpartier med mosaikkfliser. Badet er utstyrt med servant med doble kummer, flissatt sittebadekar, toalett og varme i gulvet.

Foto:  Morten Henden Aamot
- fra annonsen på Finn.no

Boligen er bygget for å gi fleksibilitet gjennom flerbruk og mulighet til forandring. Korsmo var hele tiden opptatt av at formen skulle fylle en funksjon. Innredningen var bygget opp etter modulprinsipper som skulle gi maksimal fleksibilitet, blant annet besto møbleringen i oppholdsrommet av løse skumgummiputer som besøkene kunne komponere etter eget behov.

Planetveien 12 var et ”arbeidshjem” og en inspirasjonskilde for arkitekter, designere og kunstnere. Huset representerer en viktig del av Norges arkitektur- og designhistorie i siste halvdel av det 20 århundre.

Byantikvaren i Oslo har åpnet fredningssak for Planetveien 12