Riksantikvar Jørn Holme er intervjuet i Klassekampen i forbindelse med den siste ukas debatt om tilbygg på verneverdige bygninger. Han nevner blant annet «Veneziacharteret» , som hører til Unescos avdeling for kulturminnevern, der det blant annet heter at «Ved rekonstruksjon [ ...] skal alle tilføyelser [ ...] bære preg av vår tid».I Klassekampen hevdet arkitekt og kulturskribent Amund Grimstad at Veneziacharteret har blitt et mantra som sier at ethvert byggverk skal ha dagens signatur, og at dette har gitt til dels absurde utslag.
Diskusjonen har kommet etter to fylkeskonservatorers pålegg til trehotellene Fleischer og Union om å bygge i moderne stil når de skal utvide.
Jens Peter Ringstad, tidligere fylkeskonservator i Møre og Romsdal, begrunnet avgjørelsen angående Union på denne måten:
- Hotel Union på Øye er regnet for å være av nasjonal verdi. Da er det viktig at det blir tatt vare på som kulturminne, og framstår som kulturminne. Om en skal oppleve det slik, er det viktig at en ikke får elementer som forstyrrer situasjonen, og beholder lesbarheten i forhold til når de ulike delene av bygget er oppført.
Riksantikvar Holme sier imidlertid at ingen prinsipper eller chartere er bestemmende for alle kulturminner i Norge.
- Det er kulturminnet på stedet sammen med omgivelsene som må avgjøre hva som er akseptabel utbygging. Veneziacharteret er uttrykk for 1960-tallets restaureringssyn, laget av en gruppe kulturminneeksperter. Det er et historisk mer enn et folkerettslig dokument, og dermed ikke bindende på noen måte. Det er ikke slik at noen få kloke mennesker skal bestemme hvordan alle skal tenke og legge føringer for all framtid.
Kilde: Klassekampen
Innlegg
Legg inn en kommentar