Ingen plan for historiske praktbygg i Oslo

En rekke kultur- og utdanninginstitusjoner i hovedstaden har det til felles at de flyttes til nybygg. dette gjelder Kunstakademiet, Kunsthøgskolen, Kunstindustrimuseet, Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Deichmanske hovedbibliotek, Norges veterinærhøgskole og Munch-museet.

Hva skal skje med de gamle byggene?

I går skrev Aftenposten at det ikke eksisterer noen planer for hva som skal skje med bygningene som nå blir forlatt. Åtte av Oslos praktbygg vil snart stå tomme, det er ikke planer for hva de skal brukes til.

Peter Butenschøn har tatt til orde for at slike flytteprosesser ikke bør gjennomføres så lenge det ikke finnes noen plan for de gamle bygningene.

Oslo inngår nå i en lang rekke europeiske hovedsteder som satser offensivt og identitetsskapende på bygging for museer og utdanning. Men i de andre byene tas det for det meste utgangspunkt i det som er fra før, i noe det kan bygges videre på. I disse byene ser det ikke ut til at kulturpolitisk dristighet og handlekraft i samme grad knyttes til fraflytting og nybygg. Det investeres stolthet og kreativitet i å omtolke, omforme, skape noe nytt innenfor rammen av det gamle. Altes og Neues Museum i Berlin, British Museum og Tate Modern i London, Louvre og Gare d’Orsay i Paris, Statens Museum for Kunst i København og Nationalmuseum i Stockholm kan stå som eksempler.

Nybygginngen skjer med stor fart og med et slikt omfang at konsekvensene for bybildet store. Nybygg og gamle bygg bør la seg kombinere, noe det danske Statens museum for kunst er et godt eksempel på.

Kilde: Klassekampen