08 januar 2010

Trondheim kommunes Byggeskikkpris 2009

Trondheim kommunes byggeskikkpris for 2009 går til Nedre Singsakerslette studentby, representert ved Studentsamskipnaden i Trondheim og deres samarbeidspartnere Eggen Arkitekter, Per Knudsen Arkitektkontor og Løvetanna Landskap.

Juryens begrunnelse for Byggeskikkprisen 2009
Byggeskikkprisen er en hederspris som deles ut til byggverk eller prosjekt som bidrar til å heve og utvikle allmenn byggeskikk, som er av høy kvalitet, er knytta til folks dagligliv og nærmiljø, og som tar hensyn til Trondheims egenart.

NTH og Universitetet er de institusjonene som i størst grad har preget byen de siste 100 årene. Studentene "la'kke byen få ro, men lar den få merke den er en studenterby", slik det heter i en kjent revyvise. Studentsamskipnaden har siden 1948 sørget for at byens nye studenter får et trygt og godt opphold i Trondheim. En viktig del av denne virksomheten har vært boligutleie.

Nedre Singsakerslette ble først bebygd på 1860-årene, med boliger for håndverkere og arbeidere. På slutten av 1960-tallet ble store deler av bebyggelsen omregulert til offentlig formål for å sikre NTH tomter til videre utbygging av universitetet. Disse planene ble skrinlagt, og da Studentsamskipnaden overtok området i 1998, var området preget av sterkt forfall grunnet manglende vedlikehold over
lang tid. Et omfattende planarbeid ble satt i gang med tanke på å rehabilitere den verneverdige bebyggelsen og fortette i tråd med den eksisterende bebyggelsens karakter.

Etter mer enn ti års arbeid, er jobben nå på det nærmeste sluttført. 600 studenter har fått ny bolig og det eksisterende boligmiljøet på Singsaker har fått en vel integrert nabo som tilfører mange nye kvaliteter. Det er i dag lite som minner om en tid med trekkfulle og gjennområtnede hus der leieboerne kunne risikere å falle gjennom etasjeskillerne. Studentsamskipnaden, i samarbeid med arkitektkontorene Eggen Arkitekter og Per Knudsen Arkitektkontor og landskapsarkitektene Løvetanna Landskap, har reparert en forfallen bydel. De 150 år gamle husene har blitt rehabilitert på husenes egne premisser. Samtidig har området blitt fortettet med nye og moderne boliger, som respektfullt underordner seg den eksisterende bebyggelsesstrukturen. Mellom bygningene er det
blitt skapt spennende og varierte byrom med parker, gater, veiter og geiler.Juryen mener at aktørene i dette prosjektet står fram som viktige forbilder i byforming. Med relativt små ressurser har de gått til arbeidet med respekt for bygningsmiljøet og en vilje til å skape et boligområde å trives i, både for studentene og for byens øvrige befolkning. De har sett verdien i bygninger som de fleste andre for lengst hadde avskrevet som rivningsklare, og vist seg profesjonelle og konstruktive i kontakt med
plan- og kulturminnemyndigheter.

Juryen ønsker også å framheve prosjektets fokus på tilgjengelighet. Planprosessen til Nedre Singsakerslette ble startet i 1998. Fokuset på universell utforming var langt lavere på det tidspunktet enn det er i dag. SiT vektla imidlertid dette allerede i startfasen av planprosessen. Ettersom universell tilgjengelighet ikke lot seg gjennomføre i den gamle bebyggelse uten svært store inngrep, er det lagt opp til tilgjengelighet i store deler av den nye bebyggelsen i området.

Selv om prosjektets fokus på energisparing ikke er det beste, og at det slik sett ikke tilfredsstiller alle statuttene til byggeskikkprisen, framhever juryen at det i seg selv ligger god miljøpolitikk i å rehabilitere gamle hus. Og for byens miljø, har studentbyen Nedre Singsakerslette uten tvil blitt en berikelse.

Hedrende omtale - Langvolden
Juryen har i år valgt å gi hedrende omtale i tillegg til selve byggeskikkprisen. Denne går til et svært imponerende rehabiliteringsprosjekt.

Langvolden gård ble oppført ca. år 1850 som et bruk under Møllehaugen på Ila. Fra 1958 var gården kommunale utleieboliger inntil den ble regnet som ubeboelig i 1980. Etter først å ha blitt brukt til klubblokaler og verksted for Bronx MC, og siden til terrorøvelser og røykdykking av politi og brannvesen, var gården i så elendig forfatning, at ingen reagerte på at gården ble regulert til riving til fordel for Nordre Avlastningsveg. Bortsett fra Trond Eide og Bente Egeland.

I 2005 overtok de gården, flyttet huset i to deler på trailer med spesialbygd lasteplan til en ny tomt i Koefoedgeilan og startet det mange regnet som et Sisyfosarbeid. Men der andre ikke en gang så gråstein, så Eide og Egeland gull. Fra asken, råten og soten har de reparert, komplettert, tømret, pusset og skrapt fram en perle. Etter fire års møysommelig arbeid fremstår den 150 år gamle
bygningen som et praktbygg. I tillegg har et bevaringsregulert trehusområde i Ila blitt komplettert med en original i stedet for en etterlikning.

Gjennom flere år har arkitektene Eide og Egeland drevet førstehjelp på den gamle trehusbebyggelsen i Trondheim, med velfungerende, vakre og historiefortellende hus som resultat. Eksempler på dette er Bakklandets gamle barneasyl og Baklandet Skydsstation. Juryen ønsker å hedre et entusiastisk par som med sin kunnskap og spesielle interesse for gamle hus er en viktig inspirasjonskilde i
kulturminneåret 2009.

Trondheim kommune

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism