Problematiske glasshus

Foto: mugley

Tolv år etter at myndighetene vedtok at energibruken i norske bygg skulle reduseres med 20 prosent, har nye kontorbygg et forbruk som i snitt ligger godt over 300 kilowattimer per kvadrat. Det er en økning på 40 prosent på ti år.

Les også: Norske hus er energijumboer

Syndebukken er glass, selv om dette fungerer dårlig her i nord fordi solen står så lavt at varmen stråler rett inn i byggene. Heldekkende glassflater isolerer fem ganger dårligere enn tradisjonelle vegger med standard vinduer, og på solskinnsdager kreves tre ganger mer energi til nedkjøling.

- Vi kan ikke holde på sånn lenger. Reise dårlige kontorbygg som bruker utrolig mye energi, sier seniorforsker Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk til Dagens næringsliv.

Nå innføres nye forskrifter som setter et tak på 165 kwh tilført energi per kvadratmeter i året.

Fokus Banks nye hovedkvarter i Trondheim er et eksempel. Høsten 2007 var mange begeistret over glassbygget som «reflekterte fortiden og speilet fremtiden». Men så kom vinteren og de avanserte vindusflatene viste seg for dårlig egnet til å holde minusgradene unna. Løsningen ble å sprengfyre radiatorene under alle vinduer. Dette demmet opp for kaldraset, men sendte en hetebølge innover i lokalet, og kilowattimer måtte brukes på å transportere vekk overskuddsvarme og temperere ny friskluft.

- I beregningene er dette bygget selvforsynt med varme året rundt. I virkeligheten bruker vi masse energi på å varme opp og kjøle ned den samme luften i flere omganger for å gjøre innetemperaturen levelig.

Glassfasadene fører gjerne til en energiforbruk som ligger 50 til 100 prosent over beregnet.

- Glassbygg er populære fordi vi dyrker lysets estetikk. Ironien er at enkelte må sette inn så mange solavskjermingstiltak at lokalene oppleves som mørkere enn tradisjonelle kontorer.

John Silber kom nylig med boken «Architecure of the absurd - How 'genius' disfigured a practical art». Han mener arkitekter er opphøyd til ikoner og bygningene deres til kunst.

- Premisset er helt feil. Vi mennesker lever ikke livene våre i en bok, i en skulptur eller i et maleri. Vi lever i bygninger, som følgelig må tilfredsstille visse praktiske behov. De burde stå oppreist, holde elementene ute og være kostnadseffektive. Dessverre er disse egenskapene havnet langt bak stjernearkitektens behov for å realisere en kunstnerisk visjon.



Drivhuseffekten - DN.no