Nasjonalmuseet - de seks finalistene

Juryen har siden juni vurdert de 237 innkomne bidragene og la i dag frem listen over de seks som skal bearbeides videre før endelige vinnere blir kåret i mars 2010.

Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres i full anonymitet slik regelverket krever.

URBAN TRANSITION
Prosjektet er sammensatt av kuber, som gir en flott masseoppbygging fra Aker Brygge til Dronning Mauds gate og videre til Munkedamsveien. Forslagets avgjørende styrke ligger i denne elegante komposisjonen og dens fine tilpassing til omgivelsene. Det bakenforliggende kontorbygget har tårnformer som kan oppfattes å gjenspeile Rådhuset.



Kubene er vist som separate bygninger, men de må bygges sammen i den videre bearbeidingen om forslaget skal lykkes i å skape gode funksjonelle museumslokaler. Det mener juryen kan gjøres ved et enkelt grep gjennom bruk av glass, og uten at kubekomposisjonen svekkes.

Forslaget gir veldig tydelig inntrykk av å være et kunstmuseum. De firkantete formene gir ypperlig grunnlag for rasjonelle utstillingsløsninger. Dette har gitt forslaget en avgjørende styrke. Skalaen forholder seg til de fredete stasjonsbygningene på meget elegant vis.

Vestbanebygningene blir liggende i den lave frontrekka mot Rådhusplassen. Fra Rådhusplassen møter prosjektet den bakenforliggende byen på en naturlig måte der den trapper seg opp og blir del av byens skyline. Denne bevegelsen i bybildet er etter juryens syn svært interessant. Den gir en asymmetri som ikke konkurrerer med Rådhusplassens strenge form.

Forslaget er kompositorisk stramt og har stort utviklingspotensial. Det har en karakter som vil profilere Nasjonalmuseet med styrke.

BACK IN BLACK
Prosjektet består av ulike volum med forskjellige fotavtrykk. Hovedinntrykket er to forskjellige bygningskropper som passer godt i omgivelsene. Forslaget legger vekt på å knytte Aker Brygge til det øvre nivået diagonalt over mot Vestre Vika via en indre forbindelse, som det eneste av forslagene av denne typen. To torg markerer denne bevegelsen, et bak de fredete bygningene og et mot Dronning Mauds gates øvre del. Det gir forslaget en egenartet kvalitet.



Prosjektet har gode romløsninger. Det er positivt at magasinene ligger inne i anlegget og dermed ikke har berøring med ytterveggene. Inndelingen i to hovedvolum gir ingen logistiske problem. Biblioteket mot Dronning Mauds gate er med på å gi gatesituasjonen program.

Skalaen i forhold til omgivelsene er god. Det skapes luftige byrom og gode passasjer mellom volumene som gjør det lett å oppfatte byggenes funksjoner. Administrasjonsbygget mot Dronning Mauds gate rammer inn tomta sammen med museets eget punkthus over biblioteket. Det fester museet til Dronning Mauds gate på en overbevisende måte, noe svært mange forslag ignorerer eller ikke har lykkes med. Løsningen markerer også museumsanlegget på en karakterfast måte mot Rådhusplassen og den viktige ankomsten fra øst og nord.

FORUM ARTIS
Komposisjonen tilpasser seg Vestbanebygningene med en lavere del som trappes gradvis opp for å møte bygningsformatene i tilstøtende kvartal. Dette gir et godt strukturelt samspill med Vestbanen, og rolig kontrast mellom de fredete bygningenes historiske arkitektur og museets konsekvente enkelhet.



Bak Vestbanen dannes en meget fin og intim ”borggård” med innganger fra sidene. Det har gode muligheter til å bli en tiltrekkende atkomstsone og et godt oppholdsrom. Atkomstene kan virke svakt annonsert i bybildet og bør muligens bearbeides noe. Forslagets store styrke er de logiske, klassiske romløsningene, funksjonelt plassert i forhold til hverandre. Som kunstmuseum vil dette fungere meget godt for formålet. Masseoppbyggingen fra den nedre delen mot Vestbanen til de større høydene bak er stillfaren men samtidig karakterfast. Lamellstrukturen er et godt svar på utfordringene i den meget særegne tomtesituasjonen.

Den markerte og klart profilerte hallen med vegg i alabast vil framstå som en lang lysende skive. På kveldstid ser den ut til å sveve bak Vestbanebygningene. Den vil bidra til å markere Nasjonalmuseet som landemerke i samspill med de andre nasjonale ikonene i Pipervika.

URBAN CANVAS
Urban Canvas er utformet som en presis kube. Den svever lavt over landskapet og skaper i kraft av sin størrelse et monument som inngår i dette viktige hovedstadsområdets monumentale strategi. Den store kuben er et særdeles enkelt poetisk grep, et dristig og konsekvent konsept. Den gjør bygningen svært tydelig som museum.



Et plan beskrevet som et urbant landskap forbinder gatene som omgir tomta. Det urbane landskapet skaper en slående og moderne kontrast til byens mer formelle rådhusplass. Under dette parklandskapet skapes et stort areal til museets servicefunksjoner. Landskapets bevegelse fortsetter ubrutt gjennom museumsbygningen og danner golvet i museets åpne inngangspartier. Museet er organisert slik at utstillingsetasjer avveksles med magasinetasjer, som samtidig inngår i bygningens konstruktive ide.

Store etasjeflater gir god fleksibilitet for både utstillinger og magasiner. Denne organiseringen åpner for en fleksibel utstillingsstrategi og mange mulige sirkulasjonsprinsipp, uten at den overordnede arkitektoniske idéen kompromitteres.

Forslaget påvirker bybildet som et nytt monument på en stor urban landskapsflate uten å forholde seg til eller søke støtte i tilliggende strukturer. Valget med å unnvike tilpassingsutfordringene i stedet for å løse dem gir kontrast uten å skape konflikt. Slik kan også museumskuben bidra til å understreke, snarere enn å utfordre, de monumentale rollene som Rådhuset og Akershus festning innehar, og til virkelig å stå fram som et nasjonalt landemerke.

TRYLLEESKEN
Prosjektet analyserer området omkring havnebassenget og plasserer museet som det tredje elementet i en trilogi som innbefatter Akershus festning Rådhusplassen. Anlegget er bearbeidet skalamessig så det går i dialog med de to øvrige monumentene på en meget avbalansert måte.



Prosjektet består av en lav base tilpasset Vestbanens gesimshøyde, og et rektangulært, framtredende "skrin" som danner en presis bakgrunn for Vestbanebygningene. Sammen med de eksisterende bygningene dannes en gruppering som til tross for de skalamessige forskjellene står i en slags samhørighetsforhold omkring en intim og fint proporsjonert plassdannelse.

Bygningen er enkelt og rasjonelt disponert med alle publikumsfunksjoner på gateplan. Den er dermed medvirkende til å gi liv til de omliggende gaterommene. Indre disposisjon og sirkulasjon er enkel og overskuelig med stor grad av fleksibilitet. Samtidig oppleves hovedsirkulasjonen romlig interessant og variert.

Med sine tre klare former danner museet en rektangulær plass med Vestbanebygningene. Museets volum gir prosjektet en tydelig og fast vegg mot Rådhusplassen. Den lavere delen fullfører gatebildet mot Aker Brygge i samme skala som Vestbanebygningene.
Komposisjonen klarer på en uanstrengt måte at møte den omliggende byen og sikrer samtidig en uhøytidelig synlighet. Hele prosjektets ånd er moderne og avslappet, kunstens rom tilhører byen og alle er invitert til festen.

M_BOX
Prosjektet er utformet som et anlegg med kvaliteter som utfyller den eksiste-rende konteksten. Utformingen er horisontal, lett og underordner sig byens skyline. Den kontrasterer Rådhusets tunge vertikale monumentalitet. M_box favner hele kvartalet under et samlende tak som så skjæres ut for å skape plass til Vestbanens fredete bygninger. Dermed dannes et offentlig plassrom som står i åpen forbindelse med Rådhusplassen og Aker Brygge, og allikevel er klart defi nert gjennom takets avgrensing.



Plass og foyer står i direkte forbindelse, noe som har en åpen og inviterende virkning. Museets indre sirkulasjon og organisasjon er klar og oversiktlig, med en tydelig organisatorisk idé basert på en loddrett deling av programmet. Dette gir en logistisk direkte kontakt mellom magasiner, utstillingsareal, publikumsfunksjoner og interne funksjoner.

Løsningen involverer Vestbanebygningene som aktør på scenen. Her skiller forslaget seg fra de øvrige. Det tar Vestbanen under sitt tak som en slags skulptur som kan studeres på nært hold. De fredete bygningene inngår der-med i museumskomplekset på en usentimental måte, og skaper sammen med de bakenforliggende fasadene en felles samlende arena for framtidig aktivitet.

Der mange forslag har veket tilbake for å tolke Vestbanen inn i Nasjonalmu-seets kontekst, får de fredete bygningene her en underordnet betydning i forhold til Nasjonalmuseet. Samtidig er Vestbanen vist både respekt og gitt en klar rolle.

Etter juryens syn er dette et dristig, interessant prinsipp som gir ny mening til Rådhusplassens vestre avgrensing. Ved at museet er trukket tilbake og det overhengende taket er støttet av slanke søyler får prosjektet et lett, elegant, og samtidig innbydende uttrykk. Prosjektet skaper et samlende og markant oppslag mot Rådhusplassen.

Mer om finalebidragene hos Statsbygg.