Sola kan imidlertid ha en virkning på energipartiklene fra verdensrommet, den kosmiske strålingen. Allerede for 12-13 år siden lanserte Henrik Svensmark og Eigil Friis-Christensen, fra Danish National Space Center, en hypotese om at det var en sammenheng mellom skydekket og mengden kosmiske stråler. Mengden kosmisk stråling som treffer jorden har avtatt gjennom de siste hundre årene fordi solas magnetfelt har blitt kraftigere. Svensmark og Friis-Christensen mener dette har ført til at det har blitt dannet færre skyer i atmosfæren, noe som har medvirket til en temperaturstigning.
Det sentrale spørsmålet har vært om det kan bevises at det er en sammenheng mellom kosmisk stråling dannelsen av aerosoler (små vanndråper) og dermed for skydannelsen. I september 2006 ble konkluderte en studie i tidsskriftet Nature med at variasjonene i sollyset de siste 100 årene var for små til å kunne ha noen signifikant påvirkning på jordas klima. I den siste IPCC-rapporten fra våren 2007 ble hypotesen om solas påvirkning avvist fordi det manglet en påvist fysisk mekanisme mellom de kosmiske strålene og skydannelsen.
Siden den gang har Svensmark og hans kolleger gjort en rekke eksperimenter som påviser at ionisert stråling kan danne aerosoler. Årsakssammenghengen mellom solas aktivitet og skydannelsen beskrives i en artikkel i det anerkjente vitenskaplige tidsskiftet Geographical Research Letters.
Artikkelen tar for seg sammenhengen mellom store utslipp av glødende solatmosfære fra solas overflate, de såkalte coronal mass ejections (CME), og mengden av lavtliggende skyer på jorda. Svensmark viser hvordan CMEer blir fulgt av en reduksjon i mengden kosmiske stråler på jorda, og som igjen blir etterfulgt av en reduksjon i antallet aerosoler, og en påfølgende reduksjon i antallet lavtliggende skyer.
Svensmarks nye beregninger tyder dermed på at sola har større innflytelse på klimaendringer enn FNs klimapanel antar.
Referanse:
Henrik Svensmark, Jens Olaf P. Pedersen, Nigel D. Marsh, Martin B. Enghoff, Ulrik I. Uggerhøj; Experimental evidence for the role of ions in particle nucleation under atmospheric conditions; Proceedings of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences; 4. oktober 2006; DOI: 10.1098/rspa.2006.1773.
Lenker fra Danish National Space Center:
- Pressemelding
- En beskrivelse av SKY-eksperimentet
- Kort oppsummering av en rekke artikler om kosmisk stråling og klima.
Fjerne stjerner lager skyer på jorda - Forskning.no
Innlegg
Uten at jeg forstår alt som står her, viser ikke:
SvarSletthttp://www.agu.org/journals/gl/gl0909/2009GL037946/
at det ikke spiller så stor rolle uannsett?
Jeg møter bare et spørsmål om pålogging når jeg følger den lenken du viste til, så det er vanskelig å ta stilling til.
SvarSlettJeg har heller ikke fagkunnskap på dette området, og har kun sammenfattet informasjon fra de kildene som er oppgitt. Ser imidlertid av abstractet til denne artikkelen at det hevdes at effektene knyttet til skydannelse kun har lokal innvikning, men liten betydning i global sammenheng.
Dette er jo forskningens vesen: noen forfølger den ene hypotesen, mens andre følger andre spor, som helt eller delvis motiser den første hypotesen.
Det er vel slik at tiden vil vise hvem som har rett, men at et føre var prinsipp uansett er fornuftig. Det underliggende spørsmålet er imidlertid betydningsfullt: skal vi forberede oss på global oppvarming, ut fra synet at vi ikke kan forhindre det uansett, eller skal vi forsøke å bremse utviklingen, ut fra et syn at den globale oppvarmingen i all hovedsak er menneskeskapt. Kanskje blir vi nødt til å gjøre begge deler?
Ah, Jeg er på internett via en universitetsforbindelse, så da har jeg antagelig adgang til alle disse journalene.
SvarSlettTenkte faktisk ikke på det.
Et argument for "open access" :)
SvarSlettSå absolutt.
SvarSlett