Da entreprenør Olav Selvaag, direktør på Louisiana-museet i Danmark, Poul Tøjner, og kunsthandler Peder Andreas Lund diskuterte hvem som skulle tegne det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen sto Renzo Piano først på listal.Pompidou-senteret gjorde Piano verdensberømt, senere Paul Klee-senteret i Bern. Den bølgeformede flyplassen på en kunstig øy i Osaka. Det nye vitenskapsmuseet i San Francisco. Det eggformede Tjibaou-kultursenteret i Ny-Caledonia osv.
Forhåpningene om å huke inn stjernearkitekten var derfor små. Piano tar relativt få oppdrag, først og fremst fordi han selv styrer alt fra start til mål. I 2002 endte imidlertid Piano med å si ja til det nye Astrup Fearnley-museet.
- Vi ble forført av våre norske venner og sjarmert av at Tjuvholmen lå i vannet som fisk, akkurat som Genova. Der det ikke er vann bringer vi det inn i form av en kanal. Du kan gjerne se på det som et skipsverft. Det buede taket ligger over det hele og holder alt på plass, som et hvelvet båtskrog. Så lenge du beveger deg på området er du i ly for regnet.
- Jeg elsker ideen om at hvert prosjekt har én sentral bestanddel som maner frem stedets historie. På Tjuvholmen handler historien om vannet, og glasstaket er bestanddelen som skal fortelle om det. Tjuvholmen vil bli et ordentlig sted der unge elskere svermer ved vannet som binder Oslo til all verdens kulturer. Alberts Plass vil bli verdens sentrum.
D2.no.
Innlegg
Legg inn en kommentar