Kulturminneåret 2009

Ved å arrangere et kulturminneår ønsker regjeringen og de sentrale samarbeidspartnerne å stimulere til et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner.

Kulturminneåret 2009 skal både aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset og synliggjøre at det å jobbe med kulturvern og kulturformidling har en verdi i seg selv.

I 2004 kom Miljøverndepartementets kulturminnemelding Å leve med kulturminner (Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005). Den slår fast en kulturminnepolitikk basert på at kulturminner har egenverdi og er viktige ressurser. Kulturminner inngår som en del av samfunnets kollektive hukommelse og kan bidra til kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for gruppers og det enkelte menneskets tilhørighet, selvforståelse, selvutvikling og trivsel.

Politikken skal stimulere til aktivt å ta vare på og bruke disse verdiene og legge grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og næringsliv. En vurdering Riksantikvaren har foretatt av tilstanden til kulturminner over hele landet, viser at vesentlige deler av landets viktigste kulturarv vil gå til grunne hvis man ikke handler raskt.

Miljøverndepartementet ga i 2006 Norges kulturvernforbund hovedansvaret for å planlegge, gjennomføre og evaluere Kulturminneåret 2009. Et oppdrag Kulturvernforbundet skal utføre i nært samarbeid med Riksantikvaren, ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museer, Norges museumsforbund og KS.

Sekretariatet for kulturminneåret 2009 skal blant annet iverksette seks formidlingsprosjekter for å utfordre kulturarv- og kulturminnebegrepet. Dagliglivets kulturminner er i stadig forvandling, på reise fra sted til sted eller i endring over tid. Gjennom en digital dugnad vil dokumentasjon av kulturminner gjøres til noe aktivt, i kombinasjon med bruk og formidling.

Arbeidet med kulturvern i Norge gjøres av både offentlige organer, private organisasjoner, institusjoner og frivillige. Sektoren rommer mange mennesker og Kulturminneåret 2009 drives av representanter for alle de ulike aktørene. For eksempel er det viktig å få frem at 190 000 mennesker er medlemmer i Norges kulturvernforbund og arbeider frivillig med vern av kulturarven.

Kulturminneåret 2009 satser spesielt på samarbeid mellom ulike aktører i sine prosjekter.

Prosjektene i sekretariatet:

1. Kulturminneløypa. Massemønstring for utvikling av digitale og fysiske løyper. Frivillige, private og offentlige aktører samarbeider, vi samler inn andre typer fortellinger enn før, nye kulturminner etableres i de fysiske løypene, alt samles på kart på nett med lyd og bilde.
2. Fordums kraft - nytt liv. Industristedene inspirerer kunstnere, vi sender 10 kunstnere ut til de nasjonale industrimuseumsanleggene i Norge.
3. Dagliglivets ikoner. Kåring av de 100 kjæreste dagliglivets gjenstander i Norge etter krigen.
4. Ukens kulturminne. Uventet og overraskende om et kulturminne hver uke på web og mail
5. Kulturminner på reise. Skoleprosjekt hvor 18 museer samarbeider med like mange ungdomsskoler om å samle inn minner fra bestemor
6. Månedens artikkel. Debattbok om hvilke utfordringer norsk kulturvern står overfor i dag.

For mer om prosjektene, se www. kulturminneaaret2009.no, eller kontakt sekretariatet.

Kulturminneaaret 2009