Bygninger står for hele 40 prosent av det Norges totale energiforbruk innenlands. Passivhus kan bidra til en betydelig reduksjon i dette energiforbruket. Slike er hus som benytter minimalt med energi til oppvarming. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra isolasjon og tetting av husets ytterflater.
- Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, forteller Sintef-forsker Igor Sartori.
- Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sartori.
Innen 2035 vil det være mulig å redusere landets samlede elektrisitetsbehov med 23-30 prosent.
Passivhus har noe høyere byggekostnader enn vanlige hus (gjerne mellom 400 og 1100 kroner per kvadratmeter), men disse kostnadene tjenes som regel inn ved bruk.
Det er mulig å oppnå passivhusstandard gjennom rehabiliteringstiltak, men dette forutsetter at ytterflatene gjøres så tette at tilpassede ventilasjonsanlegg kan utnyttes fullt ut.
Rehabilitering til passivhusstandard vil være såpass kostnadskrevende at det kun vil skje ved generell oppgradering av hus, og Sartori understreker at invisteringene må ses i sammenheng med framtidige utgifter til ny, ikke-miljøvennlig kraftproduksjon.
- Man kan ikke forvente at enkeltpersoner på eget initiativ vihttp://www.blogger.com/img/gl.link.gifl gjennomføre kostnadskrevende rehabiliteringer av huset, utelukkende med tanke på miljøkostnader, påpeker Sartori.
Enova gir investeringsstøtte til byggeprosjekt, normalt cirka tjue prosent av merkostnaden. Anne Gunnarshaug Lien i Enova forteller at de ennå ikke har mottatt søknader om støtte til rehabilitering av eksisterende bebyggelse opp til passivhusstandard.
- Hittil har vi støttet oppføring av nye bolighus, fortsetter hun, og trekker frem byggeprosjektet som et foregangsprosjekt for satsing på passivhus.
forskning.no > Varmere hus – mindre energi
Sensual surrealism, Kiefer’s delights and Gehry’s Guggenheim: the best art
and architecture shows to visit in 2025
-
Anselm Kiefer’s homage to Van Gogh, Ithell Colquhoun’s seaside of
surrealism and Gilbert & George fill the galleries, while the V&A opens its
archives at...
Innlegg
Hei.
SvarSlettBur på eit småbruk og filosoferer mykje om utnytting av det som elles blir lite utnytta; Eigen septik, dyremøkk og søppel. Finnes det teknologi som betre kan utnytta dette som varme til hus ved kompostering, og som er tilgjengeleg i dag?
Eller som kan utvinnast til biogass som kan brennast og avgi varme?
(Ei anna side er forsking på å utnytta septik som bioenergi til bilar. Kva med om me enkelt kunne utvinna biogass til eigen bil, frå eigen septik?)
Vennleg helsing;
Varangertankar
Så vidt jeg kjenner til har man satt i gang et initiativ med å utnytte metangass fra dyremøk mm i Fjærland. Jeg mener imidlertid at dette dreier seg om et fellesanlegg. Kostnadene med et annlegg for en enkelt gård er trolig for høye, men jeg kjenner ikke til konkrete kostnadsoverslag. Ifølge en artikkel i Aftenposten gir imidlertid møkka fra en ku (antar det må dreie seg om per døgn) mellom 4,7 og 7,1 kilowattimer miljøvennlig strøm. Noe som burde bli adskillig mer effektivt dersom man kunne bruke gassen til oppvarming direkte.
SvarSlettMiljøstiftelsen Zero skriver at i følge SFT produserer norske avfallsfyllinger årlig 200 000 tonn metangass. Bare ti prosent av dette samles opp, selv om SFT anslår potensialet til å være 30 prosent. Av den oppsamlede metangassen, blir 28 prosent utnyttet til elektrisitet, 18 prosent utnyttes til varmeformål, mens resten bare fakles.