Klima og politiske utfordringer

CICERO-direktør Pål Prestrud påpeker, i en kronikk i Teknisk ukeblad, at manglende politisk handlekraft i klimaspørsmålet langt på vei skyldes at det ikke eksisterer et press i befolkningen. Hvermansen er i praksis lite villig til å ta ansvar for miljøet.

Flere analyser både globalt og ­nasjonalt viser at energiomlegging og -effektivisering i bygninger har det største sektorvise potensial for kutt i CO2-utslipp (15% av utslippene), og at det er lønnsomt å gjøre det.

Likevel er vi milevis unna en nødvendig omlegging mot bygging av energipassive hus. Hvorfor det?

En venn av meg skulle være prosjektleder i en pågående boligbygging i Oslo med omtrent 400 boenheter. I det første møtet med utbygger og arkitekt påpekte han at deres kravspesifikasjoner ikke ville oppfylle forskriftens krav om energibruk i boliger.

Det kyniske svaret han fikk var at det var ingen kunder som etterspurte det. De skulle bygge og ikke drive. Kostnadene til oppvarming var dem derfor uvedkommende. Dessuten var tilsynsmyndigheten ikke-eksisterende.

Lobbyvirksomhet fra de med økonomiske interesser og arkitektonisk forkjærlighet i glass sørget for utvanning av de relativt strenge bestemmelsene om bruk av glass i den nye bygningsforskriften.

Ingen gikk i demonstrasjonstog nedover Karl Johan med krav om strengere bygningsforskrift for å gi politikerne ammunisjon til å stå i mot særinteressene.

Fastsettelse av standarder og forskrifter bør benyttes i langt større grad for å fremme nødvendig omstilling, men det politiske mulighetsrommet er begrenset som følge av manglende folkelig oppslutning og sterke særinteresser.
/../
Omstilling er avhengig av folkets aksept. Manglende politisk handling må tolkes dit hen at politikerne ikke tror på folkets tilslutning. Muligens har de rett. I kraft av sin profesjon må de antas å være eksperter på å lodde stemningen i folkedypet.

Professor Knut Holtan Sørensen ved NTNU har nettopp gjennomført en grundig undersøkelse av folks holdninger til og oppfatninger av klimaproblemet. Kort oppsummert mener «folket» at dersom klimaproblemet virkelig hadde vært alvorlig, hadde politikerne gjort noe med det.

Politikerne som høstet storm ved å foreslå økning av bensinavgiften med ti øre må trolig klø seg ettertenksomt i hodet.

TU.no - Kronikk: Klima og de politiske utfordringene - Teknisk Ukeblad