Galleria Vittorio Emanuele II i Milano i 1891. Dette galleriet var større og flottere enn tidligere handlegater, og en av forløperne for mange moderne kjøpesentre.
Kjøpesenteret i Sandvika har rundt 190 butikker fordelt på 60 000 kvadratmeter. Senteret er over en kilometer langt, og strekker seg helt fra det opprinnelige senteret og ned til Inforama, et annet, mindre kjøpesenter i nærheten som Sandvika Storsenter ble slått sammen med.
Peter Hemmersam ved Arkitekthøyskolen i Oslo har skrevet doktoravhandlingen «Fra kjøpesenter til by». Han har studert Sandvika nøye og mener at toget er i ferd med å gå for utbyggere som Olav Thon.
- Thons sentre er dinosaurer. Han bør se til land som Storbritannia og USA for å finne fremtidens kjøpesentre. Der åpner nye sentre seg nå mot omgivelsene og kamuflerer seg som by. De store butikkkjedene vil ikke lenger identifiseres med kjøpesentre. De kan gjerne være organisert som et, men det må se ut som High Street. Planene for Økern Senter i Oslo viser at denne utviklingen kommer hit også. Thons sentre vil bli taperne, sier Hemmersam.
I USA har kjøpesentrene passert sin storhetstid. "livsstilssentre" - med megabutikker som IKEA, The Home Depot, Best Buy, Wal-Mart, Sears/K-mart rundt en parkeringsplass - er i ferd med å ta over forbrukerne. I Norge går det fremdeles unna, i løpet av 20 år har gulvarealet i norske kjøpesentre blitt firedoblet. Kjøpesentrenes markedsandel er oppe i over en tredjedel av den totale detaljhandelen.
1. juli i år trakk Erik Solheim i nødbremsen, og innførte en ny og strengere kjøpesenterstopp.
- Heretter blir det ingen nye kjøpesentre utenfor byene. Veksten skal komme inne i tettstedene og byene, der folk bor og kan ta kollektiv transport, sier miljøvernministeren til D2.
Det miljøverndepartementet muligens ikke har tenkt på er hva kjøpesentrene gjør med småbyene de blir plassert i. Ingen steder er ødeleggelsene tydeligere enn i Sandvika, mener arkitekturprofessor Jan Olav Jensen:
- Storsenteret er en urban iberiasnegle. Det spiser opp alle ressursene som kunne styrket bylivet, forstyrrer den sosiale økologien og etterlater seg en urban ørken./../
Inne i Sandvika Storsenter er det et yrende liv. Men livet er kapret fra fellesskapet og ført over til Olav Thons aksjeselskap. Denne type senter er som en soppvekst, et slags ugress som har tatt fullstendig overhånd. En klok bonde vil aldri la noe slikt skje med sin åker. Politikerne har fattet veldig gale byplanvedtak i denne saken.
Historie
Basarer har vært brukt i muslimske land i flere hundre år. I Paris finnes passasjene som oppstod på 1800-tallet. Parallet med passasjene oppstod de store varehusene. Det første var Bon Marché som ble åpnet i Paris i 1869.
Det første fullt utviklede kjøpesenter slik vi kjenner det idag åpnet i Edina i Minnesota, USA 7. oktober 1956 med Southland Center med 75 000 kvadratmeter grunnflate og 7000 parkeringsplasser. Dette senteret har 130 butikker i to plan med flere konkurrerende varehus som en del av konseptet.
Det første norske kjøpesenteret ble åpnet på Eidsmarka i Bærum i 1953 og hadde en salgsflate på 1650 kvadratmetre. Utviklingen fortsatte med Tveita og Lambertseter og fulgte utbyggingen av drabantbyene. Kjøpesenteret på Lambertseter med 5200 kvadratmeter regnes for det første virkelige kjøpesenter og ble åpnet i 1957, og Veitvet med 12000 kvadratmeter i 1958.
Det fantes 11 kjøpesentre i Norge i 1969, 62 i 1970, 165 i 1980 og 552 i 1990.
Kilde: Wikipedia
DN.no D2 - Dør i kjøpesenterets skygge
Innlegg
Legg inn en kommentar