Store penger i klimakvoter

Foto: azrainman

EUs system med klimakvoter ble innført for industri og kraftproduksjon i 2005. Så godt som alle kvotene ble delt ut gratis. Det samme gjelder i systemets andre fase, som går fra 2008 til 2012. Medlemslandene kan maksimalt auksjonere ut ti prosent av kvotene. De fleste auksjonerer ut færre enn det.

Kvotesystemets tredje fase går fra 2013 til 2020. Da blir det tøffere krav om at forurenserne skal betale for kvotene. Kraftprodusenter må kjøpe alle sine kvoter fra 2013. For andre bedrifter vil andelen gratiskvoter trappes gradvis ned frem mot 2020. Konkurranseutsatte sektorer vil kunne få gratiskvoter i hele perioden. Det avgjøres når det er klart hva slags internasjonal klimaavtale som forhandles frem i København neste år.

Utslippskvoter er i realiteten verdipapirer. Til nå er de blitt gitt bort stort sett gratis av myndighetene. Ordningen har gitt blant annet kraftprodusenter store ekstrainntekter ved at de har tatt betalt fra sine kunder for kvoter de har fått gratis. Når dette legges om, havner inntektene et annet sted.

EU-kommisjonen anslår at auksjonering av kvoter vil gi EU-landene årlige inntekter som stiger fra cirka 30 milliarder euro i 2013 og til cirka 50 milliarder euro i 2020, altså cirka 400 milliarder kroner.

Dette er medlemslandenes penger. EU-kommisjonen kommer ikke med annet enn en ikke-bindende anbefaling om at 20 prosent av inntektene skal brukes på klimatiltak.

Tanken på den store haugen av klimapenger har satt fart i fantasien i EU-systemet. Det er forslag om å bruke pengene på internasjonale skogtiltak, altså à la Norges regnskogmilliarder. Det er tanker om å ta med noe av pengesekken og bruke den som forhandlingskort for å få u-landene til å påta seg forpliktelser i København. Og det er ikke minst mye tenkning rundt hvordan enten kvotesystemet eller inntektene fra kvotesalg kan brukes for å støtte utviklingen av CO2-fangst og -lagring.

DN.no - Kvotekremmerne