Moderne hyttebygging

Er dette den fremste inspirasjonskilden til norsk hyttebygging?

Per i dag finnes det 380.000 hytter i Norge, og siden 1970 har hyttene i snitt doblet seg i størrelse til 100 kvadratmeter. Vi bygger i dag større hytter enn boliger. I løpet av året vil det ferdigstilles 5000-6000, noe som understreker at den norske "hyttesjelen" har betydning for hvordan distriktene blir seende ut.

Opprinnelsen til den norske "hyttesjelen" oppsto på 1800-tallet, da nordmenn lærte å bli turister i eget land av besøkende utlendinger. I denne perioden blomstert nasjonalromantikken, en periode som hadde inflytelse på flere arkitektonisker stilarter fra slutten av 1800–tallet fram til etter 1. verdenskrig.

Reiselitteraturen fra 1800-tallet forteller om samhørigheten som kunne oppstå mellom byfolk på tur og lokalbefolkningen. De overnattet sammen i enkle stølshus i naturskjønne og mektige omgivelser. Beretningene om slike turer bygget opp et selvbilde som passet bra i forhold til den pågående nasjonabyggingen.

Dette synet på friluftslivet henger igjen fremdeles:
- Det bor en nostalgisk bonde i alle norske sjeler. Derfor vil de fleste hyttebyggere ha «Soria Moria» og sørlandske fiskerstuer. Nordmenn liker å fremstå som individualister, men hyttesmaken vår er kollektiv. Det er bare på Frogner og i Rogaland at folk velger moderne hytter, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

- Norge ser ut som en Caprino-film. Og som hyttebygger har du ofte ikke noe valg. Du blir oftest henvist til hyttefelt der kommunenes planavdelinger og grunneiere tropper opp med estetiske krav som nesten alltid matcher drømmen om Soria Moria, mener Øye.

Samtidig finnes det en rekke gode eksempler på hytter med et moderne formspråk:
- De moderne arkitektene er hyttesjelens riktige arvtagere. De bruker tilgjengelige materialer og teknologi til å oppnå et så godt som mulig forhold mellom naturen og det som bygges. De stolteste utbyggere av stavkirkene ville jublet om de hadde våre materialer og teknologi. Da ville de bygget noe helt annet enn det de gjorde. Så hvorfor i all verden skal vi kopiere dem? spør tidligere leder i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran.

Familen Ramstads hytte på Papperøy.

Å bygge enkelt er et etisk ansvar for arkitekter, mener arkitekt Reiulf Ramstad:
-Alt er XXXL i dagens samfunn. Det ødsles med rom. Dette går på tvers av den opprinnelige norske hyttesjelen, som er knyttet til det enkle og til naturmennesket. Derfor må vi forme hytter som skal løse det grunnleggende ved å bo i Norge: lage mat, spise, sove, vaske seg, være sammen og beskyttet.

Ketil Kiran er imidlertid ikke optimist på vegne av den moderne hyttearkitekturen:
- Røkke-slottet viser at man tillater monstre av noen hytter bare de kamufleres i bunad. Men det er enda viktigere å se på byggingen som skjer i vanlige hyttefelt. Drar man bare kjensel på laftet tømmer, smårutede vinduer, skråtak og klokketårn glir det rett igjennom. Forbildet er ikke lenger stølen, men villastrøkene og boligfeltene. Hyttene ligger dårlig i terrenget, og hver hytte får pynt og utskjæringer som om vi skulle bo alene. Dermed får vi et totalt visuelt kaos, der alle skriker etter oppmerksomhet.

Selv blokkene på Geilo har gress på taket. Utskjæringer og detaljer hentet fra ulike historiske epoker dominerer mange hytter. Men å kalle denne hyttearkitekturen for norsk tradisjon er gravrøveri. De nye kopiene vil aldri kunne få den patina og ekthet som de gamle. Hyttesjelens idé om å rasjonere med ressursene og ta hensyn til landskapet er i ferd med å bli en saga blott. Her trenger vi moderne arkitektur.

D2 - de moderne klassikerne.