I 1948, ble det utlyst en begrenset arkitektkonkurranse. Samme år gikk juryen enstemmig inn for arkitekt Knut Knutsens forslag. Juryen uttalte om utkastet:
«Forslagets hovedfortjeneste er den vakre planløsningen som både er praktisk og stemmer med bygningens representative egenart. Anlegget følger på en følsom måte terrengets stigning, det er et festlig samspill mellom hus og hage, og fordelingen av byggmassene er dyktig utført.»Etter at juryen hadde offentliggjort sitt valg, ble det foretatt et kostnadsoverslag som viste at bygget kom til å bli for dyrt. Den norske stat hadde begrensede ressurser like etter 2. verdenskrig, og det fantes ingen vei utenom kostnadskutt. Arkitekt Knut Knutsen var opptatt av helheten, og følte at den ble ødelagt som følge av innsparingene. Da bygningen sto ferdig kommenterte Knutsen prosessen slik:
«Den oppførte bygning bygger på konkurranseforslaget, men er blitt mindre og ikke så fritt og ledig formet som dette var. Forsering, stadig stigende priser og vanskeligheter med materialer har tvunget byggekomiteen til å redusere og forenkle bygningen flere ganger under byggetiden».Men selv om budsjettet var begrenset er bygget i ettertid blitt kalt Knutsens hovedverk, og det har høstet lovord både i inn- og utland. Bygningen inngår som et betydelig verk i nyere norsk arkitektur. De interiørmessige løsninger som er valgt, gjør at ambassaden ikke bare framstår som et oppbevaringssted for stilmøbler og kopier, men snarere som en åpen og demokratisk møteplass, med vekt på det praktiske og enkle.
De siste par årene har man søkt å gjenskape noe av den originale møbleringen for å understreke og underbygge dette budskapet, som arkitekten selv la stor vekt på. Utenriksdepartementet har også komplettert samlingen av kunstgjenstander med verker fra 1950-årene. På denne måten har man gjenskapt den helheten som var tilsiktet da ambassaden ble bygget.
Les mer om den norske ambassaden i Stockholm i Åpent Rom 4/2007.
Legg inn en kommentar