Krevende å redusere CO2-utslipp

Men kanskje folk slutter å kjøpe drog som dette. Høy status gir det i alle fall ikke.
Foto: blmurch

Personbilen står for mesteparten av transportarbeidet i persontransporten, og er også overlegent størst på utslipp av CO2. Transportøkonomisk institutt har som grunnlag for transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2010-2019 beregnet effekten av ulike tiltak for å få ned utslippene av CO2.

Mye tyder på at veien til lavere forbruk går via engangsavgiften på miljøvennlige bilder, og at løsningen i mindre grad er økt pris på drivstoff alene. Beregningene viser nemlig at tiltak som gir store reduksjoner i CO2-utslipp krever dramatisk økte kjørekostnader for personbiler, noe som først og fremst fører til langt mindre mobilitet.

Potensialet for å redusere totale CO2-utslipp ved å flytte trafikk fra personbiler til kollektive transportmidler virker også svært begrenset.

Grunnprognosene som brukes i NTP 2010-2019 anslår en vekst i personbiltrafikken på ca 18,5 prosent fram til 2020, eller ca 17 prosent for hele transportsektoren. Til tross for denne trafikkveksten vil en forventet overgang til dieseldrift og mer energieffektive motorer føre til at CO2-utslippene i 2020 vil være nær 6 prosent lavere enn i 2006. Bedre teknologi kompenserer for trafikkveksten og vel så det.

Skal man få til en ytterligere nedgang som en følge av endret reiseatferd, må det sterk lut til, viser beregningene.

En dobling av drivstoffprisen vil gi en reduksjon i biltrafikken på 19 prosent i 2020 (12 prosent reduksjon i CO2 fra persontrafikk totalt). Hvis drivstoffprisen tredobles blir trafikkreduksjonen vel 31 prosent (18,5 prosents reduksjon i CO2 fra persontrafikk totalt), sammenliknet med situasjonen ved uendret drivstoffpris.

Et typisk storbytiltak som en gjeninnføring av bomringen i Trondheim med doble takster, og dobling av takstene i bomringene i de andre store norske byene, vil kun resultere i en nedgang i CO2-utslipp på i underkant av 1,3 prosent fra persontransporten på landsbasis.

Omfattende forbedringer i jernbanetilbudet gir marginal nedgang i CO2-utslipp fra persontransporten på landsbasis, selv dersom man antar at elektrisk drevet jernbane ikke gir utslipp av klimagasser. Omfattende forbedringer i stamvegnettet gir på sin side en helt marginal økning i CO2-utslippene fra persontransport på landsbasis.

Lavere kollektivsatser ser også ut til å ha liten effekt på samlede CO2-utslipp. Dette er en følge av at økningen i antall personreiser motvirker effekten av at enkelte personbilreisende vil velge kollektive transportmidler, om takstene reduseres. I tillegg vil mange velge kollektive reisemidler fremfor gang og sykkel.

Følsomhetsberegninger for persontransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. TØI rapport 924/2007.