Mange av de nye boligprosjektene har trange og lite brukelige uterom med dårlige sol- og lysforhold, særlig om vinteren. Uterommene er ofte støyfylte, ensformige og åpner ikke for variert bruk. De bidrar sjelden til biologisk mangfold.
Avstanden fra boligene til parker, lekeplasser og grønne lunger er ofte for stor, og atkomsten er vanskelig på grunn av trafikken. Samtidig er byenes grøntområder stadig under press for utbygging. Utemiljøene tilfredsstiller ikke barns behov for arealkrevende lek.
Fortetting er nødvendig for å sikre redusert areal- og transportbehov. Undersøkelser viser imidlertid at fortettingen har gått på bekostning av viktige bokvaliteter. Mange nye byboligprosjekter har høyere tetthet og trangere uterom enn de som ble byfornyet med offentlige midler på 1980- tallet. En slik bolig- og byutvikling representerer en lite bærekraftig forvaltning av offentlige og private ressurser.
Vi ønsker en helsefremmende og miljøvennlig by- og boligutbygging, der grunnleggende kvaliteter er ivaretatt:
- Gode sol- og lysforhold både ute og inne
- Felles utearealer i boligområdene som er store nok for lek og opphold
- Offentlig tilgjengelige utearealer som barn kan komme til på en trygg måte
- Bomiljøer som er skjermet for støy og forurensning
- Bomiljøer som sikrer folks privatliv og hindrer innsyn
- En bolig- og byutvikling som sikrer og styrker en sammenhengende grønnstruktur
- En bolig- og byutvikling som sikrer sammenhengende gang- og sykkelveier
- Gode bomiljøer med variert leilighetssammensetning
Det politiske ansvaret
Alle aktørene i bolig- og byutviklingen har et ansvar for å sikre kvaliteten: Utbyggere, fagfolk og folkevalgte. Dette oppropet er først og fremst rettet til offentlige myndigheter nasjonalt og lokalt fordi de har det overordnete ansvaret for boligpolitikken og folks helse.
Nasjonalt nivå
Statlig kontroll og styring av boligkvalitet, som primært har skjedd gjennom Husbanken, er trappet ned, uavhengig av skiftende regjeringer. Dereguleringen av boligmarkedet har gitt utbyggerne for stor innflytelse. Lovverket er mangelfullt med bare veiledende forskrifter.
Kravene til boligkvalitet i lovverket må skjerpes i:
- Plan- og bygningsloven, for eksempel kap. XII § 69, den ubebygde del av tomta (et forbilde kan være svensk byggnorms bestemmelse om at dersom det er knapphet på areal skal hensyn til barns behov for arealer til lek gå foran hensyn til behov for parkering)
- Byggeforskriftenes, for eksempel §8-35, krav til dagslys
- Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge
- Nye Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, der hensyn til ”alle mennesker” bør inkludere hensyn til barns behov.
Kommunene har i henhold til plan- og bygningsloven det formelle ansvaret for å sikre kvaliteten i det bygde miljø. De kommunale myndighetene er utsatt for et sterkt press fra utbyggerne og har sviktet sitt ansvar. Kommunene må derfor ha påtrykk og en form for ryggdekning fra staten for å utføre lovpålagte krav og stille krav til kvalitet.
Bakgrunnsmateriale for byboligaksjonen
SIGNER OPPROPET
Legg inn en kommentar