Biodiesel av tare

Den 1. april i år kom Regjeringen med sin «Strategi for økt utbygging av bioenergi» (PDF). Her fokuseres det på biodrivstoff som ikke produseres av mat, men for eksempel av matavfall og rest- avfall etter skogbruk.

Tare er et råstoff som kan brukes for å produsere bioetanol, og det er ingenting i veien for å dyrke den. På verdensbasis produseres det nesten 14 millioner tonn årlig.

I Norge hentes det opp rundt 170000 tonn tang og tare hvert år. Mengden som høstes kan ikke uten videre økes medmindre man begynner med aktive tiltak for å dyrke tare. Potensialet for dyrking av tare i Norge er imidlertid enormt.

Som de fleste andre planter er tare avhengig av blant annet nitrogen og sollys for å kunne vokse, og nitrogen finnes naturlig i store mengder i havet. I tillegg bidrar norsk oppdrettsnæring hvert år med utslipp på rundt 26000 tonn.

Dette er en følge av produksjon av mer enn 650000 tonn laks og ørret. Hvis nitrogenet fra lakseoppdrett utnyttes til taredyrking, vil det kunne gi en produksjon på mellom 8 og 13 millioner tonn pr. år, avhengig av art og dyrkingsforhold.

CO₂-nøytralt
Denne taren vil i sin tur kunne gi et utbytte på mellom 245 og 380 millioner liter etanol, som i volum tilsvarer noe mellom 5 og 8 prosent av det totale drivstofforbruket i veitrafikken i Norge, basert på tall fra 2006.

Dette ligger ikke langt fra Regjeringens mål, og her har vi bare tatt utgangspunkt i overskuddet av nitrogen som kommer fra fiskeoppdrett. Produksjon av biodrivstoff basert på tare vil være CO₂-nøytral og vil ikke bidra til å øke matprisene fordi den ikke legger bånd på jordbruksareal.

Muligheten for å knytte taredyrking til eksisterende fiskeoppdrett er interessant. Det å utnytte avfallsprodukter som kommer fra fiskeoppdrett som en ressurs for en annen oppdrettsart kalles integrert havbruk. Hypotesen her er at oppdrettsarter som fra naturens side har ulike plasser i økosystemet kan utnytte hverandres avfallsstoffer til egen vekst.

Som eksempel vil tare kunne vokse på næringssalter og CO₂ som kommer fra oppdrett av fisk. En annen mulighet er å kombinere blåskjelloppdrett og fiskeoppdrett. Da vil blåskjellene kunne utnytte fôrspill og det som kommer av andre næringsstoffer fra fiskeoppdrettsanlegget.

Putt tare på tanken - Aftenposten