Revidert klimaskepsis

Foto: Schmaltz/NASA

De "nye klimaskeptikerne" stiller ikke spørsmål ved om endringene i klimaet er menneskeskapte. De er derimot kritiske til dagens politikk for å møte problemet, særlig det sterke fokuset på tiltak for å redusere utslipp av karbon. En lavkarbonøkonomi ville være bra, men det koster kanskje for mye. Fra et kost-nytte-perspektiv kan være adskillig mer effektivt å slutte å bekjempe klimaendringene, og heller satse på aktiv tilpasning til de endringene som kommer.

Utgangspunktet for de nye skeptikerne er erkjennelsen av at lindring og reduksjon er en langsiktig prosess. Selv om all menneskelig aktivitet skulle opphøre i morgen, slik at det ikke var noen menneskeskapte karbonutslipp, ville det fremdeles ta tiår før vi ville merke lavere temperaturer. Verden vil bli varmere uansett hva vi gjør nå, så vi har ikke annet valg enn å tilpasse oss. Men tilpasningen må ikke oppfattes som noe menneskene er blitt presset til på grunn av klimaendringer. Vi har alltid tilpasset oss. Klimaet varierer naturlig, og mennesket har alltid møtt utfordringene. Vi har kunnet leve i både Sahara og Sibir. Fremfor å bli besatt av, eller redde for, klimaendringene, bør vi bare fortsette med å tilpasse oss.

Problemet, ifølge de nye skeptikerne, er at dagens politikk gjør det vanskelig å møte klimaendringene med tilpasning. Ikke minst for utviklingslandene, som mest sannsynlig vil rammes av den globale oppvarmingen. Ta Bangladesh: landet sliter allerede med problemer som følge av flom, et problem som vil forsterkes av global oppvarming. På lang sikt vil reduserte karbonutslipp bidra til at havnivåene slutter å stige. Men det vil ta flere tiår. Hva skal Bangladesh gjøre i mellomtiden? Det landet bør gjøre, selvsagt, er å bygge en tryggere infrastruktur. Nederland, et annet land som til dels er under vann, beskytter seg ved hjelp av en rekke diker. Så hvorfor kan ikke Bangladesh følge i Nederlands fotspor? Delvis fordi dagens internasjonale klimapolitikk står i veien.

De nye klimaskeptikerne - BT.no