De amerikanske motellene forsvinner

Foto: Brent and MariLynn

Da World Monuments Fund sendte ut sin liste over verdens mest truede bygningsmiljøer, mente organisasjonen at de klassiske, amerikanske motellene er truet. Samtidig plasserte amerikanske National Trust for Historic Preservation motellene langs Route 66 på sin liste over landets mest utrydningstruede steder.

Motellene var symbolene på skjulte drifter, desperat flukt, frihet, rastløshet og anonymitet. USAs klassiske moteller er i ferd med å forsvinne.

Allerede i 1940 erklærte J. Edgar Hoover krig mot motellene, i en artikkel kalte han dem «camps of crime» - en bopel for sykdom, utpresning, korrupsjon, voldtekt, slaveri, tyveri og drap. Et sted langs den lange landeveien hadde Hoover rett. De fleste motellene lå utenfor bygrensene, og dermed utenfor lovens umiddelbare rekkevidde.

For dem som ønsket seg en svipptur til Sodoma eller Gomorra, var den enkle anonymiteten motellenes fortrinn. De kunne kjøre helt frem til døren, det fantes ingen kleskode eller spørsmål om sosial rang, det skulle ikke betales tips, regningen ble gjort opp med det samme og det var bare å stikke av når man ville - uten å sjekke ut.

I motellindustriens barndom undersøkte en gruppe studenter hva som egentlig foregikk bak motellenes flanellsgardiner. Nesten alle som sjekket inn, kom fra nabolaget, registrerte seg under falskt navn og bragte med seg en elsker eller elskerinne.

Nå kunne minnene om alt dette forsvinne. Det var bare å legge ut på veien for å finne restene av pastellbrakkene med de glorete sengeteppene og kjenne lukten av tepperens, desinfeksjonsvæske og lav moral.

Les mer i D2.