Naturhus

Huset ligger ved bredden av Vänern, men er omgitt av et klima som kan sammenlignes med Toscana. Det hele takket være et 300 kvadratmeter stort og ni meter høyt drivhus som er bygget utenpå selve bolighuset. Det såkalte økohuset er fullt av energismarte løsninger, samtidig som det har et eget kretsløp der både regnvann og avløp sirkuleres inn i matjorda rundt veggene.

Ideen til huset kom fra en bok skrevet av arkitekten Bengt Warne. Allerede i 1976 bygget et han økohus med drivhus utenpå, som en del av et forskningsprosjekt. Warne kalte det for et naturhus.

Naturhuset fungerer som en solfanger og utnytter solvarmen så godt at det halverer energibehovet til oppvarming. På varme dager reguleres varmen ved å åpne taklukene og slippe varmlufta ut, samtidig somkjøligere luft ble sluppet inn gjennom rør nede i den svale jorda.

Løsningene er enkle, men effektive.

På kjøkkenbenken kan de åpne et lokk og sende matavfall direkte ned røret til kompostbingen i kjelleren. De to vedfyrte teglsteinspeisene holder på varmen i dagevis, og sender asken til ei tønne i kjelleren. Alt blir verdifull gjødsel når sommeren kommer. Det samme gjelder avføringen fra toalettet, som går ned i en lufttett snurredass og tas ut som prima gjødsel om et år. Urin og avløpsvann fra vask og badekar skilles ut til et enkelt rensesystem. Det ledes gjennom tre tanker der mesteparten av avfallsstoffene skilles ut, før det næringsrike vannet ledes ut i vanningssystemet rundt huset.

Systemet krever at familien bare bruker biologisk nedbrytbare såper og sjampoer.

- Bruker vi noe skadelig her, havner det jo direkte i vår egen mat! forklarer Anders.

- Dette er biobalanse i praksis. Det sies at det naturlige avfallet fra et menneske er nok til at det kan gjødsle plantene som trengs for å fôre det. Her forsøker vi å utnytte det. Avfall blir ressurser.

Vinterstid får de varmtvann fra en tank som er bygget inn i den fem tonn tunge teglsteinspeisen. Sommerstid varmes vannet opp av sola, via solfangere og vannrør montert utenpå drivhusveggen. Vi går ut for å se, mens kveldsmørket siger innover oss og vinden rusker i bjørkekronene borte i skogkanten. Følelsen av å stå ute i slikt vær uten å kjenne et vindpust er fascinerende.

Et liv i glasshus - Dagbladet/Magasinet