Holmlia, Oslos ukjente perle

Med bilfrie områder, monumental utsikt, sol på balkongen hele dagen og gangavstand til barnehage, skole, kjøpesenter og badeplass skulle en tro at Holmlia hadde de fleste kvaliteter som boligkjøpere etterspør.

Fra Hallagerbakken borettslag på Holmlia kan beboerne skue ned på hele Oslo. Og når mørket innhyller Holmenkollåsen bader balkongene på Holmlia fortsatt i kveldssolen. Likevel har prisene på romslige rekkehus i Hallagerbakken fortsatt ikke krøpet over tre millioner kroner.

Der mange oslofolk på boligjakt fnyser på nesen av Holmlia, opplever hallagerbakkingene at alt fra japanske arkitekter til tyske turister kommer knakkende på døren for å beskue arkitekturen eller knipse utsikten.

- Husene ble bygd tidlig på 1980-tallet, og er en arkitektonisk perle. Obos har ivaretatt naturen, og istedenfor å sprenge seg plass, har man latt husene forme seg nedover fjellet. Resultatet er en attraksjon for alle som forstår seg på god byggeskikk, sier Rolf Lahaug Nilsen.

Ekteparet får støtte av historiker og forfatter Bjørn Bjørnsen, aktuell med «OBOS 1929-1970. Hele folket i hus», det første av to bind om Obos' historie. Han forteller at Hallagerbakken, sammen med Casinetto på Skøyen, regnes som høydepunkter innen 1980-tallsarkitekturen.

- Men der Casinetto har vært en gjenganger i arkitekttidsskrifter, er Hallagerbakken bortimot ukjent utenfor fagkretsene. Men så er da også Oslo trolig den eneste storbyen i verden der de fineste tomtene er reservert for dem som tjener minst. Holmlia ville ha vært et overklasseområde alle andre steder i verden, sier Bjørnsen.

DN.no D2 - Et liv i hus og dus