Street Art, sjablongkunst, kunst eller hærverk? Utstillingen med Rolf M Aagaard, mangeårig fotograf i Aftenposten, er et resultat av hans sterke interesse for dette uttrykket. Han har trålet strøk og gater i norske og utenlandske byer for å finne eksempler på StreetArt. Resultatet av hans møysommelige dokumentering har ført til denne utstillingen og bokutgivelsen. Street Art er forbudt og derfor utføres den anonymt, den dukker opp uanmeldt og ingen vet når den er borte.
De to kanskje mest kjente kunstnerne som startet med Street Art på 80-tallet var Jean-Michel Basquiat og Keith Haring. Formspråket ble utviklet på gatene i New York før det tok veien til den internasjonale galleriverdenen. I dag er den mest kjente spraymalende kunstner den engelske Bansky. Hans identitet er ukjent, men arbeidene hans selges allerede på kjente auksjonshus for millionverdier.
De som ferdes i det offentlige byrom kan ikke ha unngått å legge merke til et nytt kunstnerisk uttrykk; bilder malt med spray ved hjelp av sjablongstensiler. De finnes på husvegger, mest gamle bygårder, på selve gatelegemet eller elektriske bokser av ulike slag. Små eller store figurer, kvinne eller mannsansikter, pingviner, duer, en knyttet neve, Pippi som løfter en hest, Bush, Lenin, Che, eller Jens Stoltenberg.
Et personlig uttrykk plassert for å glede eller et budskap for ettertanke. Sjablongkunstnerne er ikke taggere eller grafittimalere. Det er bilder skapt av unge mennesker som vil være med å forme "sitt" offentlige byrom.
Street Art er forbudt og derfor utføres den anonymt, den dukker opp uanmeldt og ingen vet når den er borte. En sentral underliggende problemstilling for street art-utøvere er hva som skal få komme til uttrykk i det offentlige rom. Om Street Art er kunst eller hærverk er det ulike meninger om, men en ting synes sikkert: Gratis kunst i byrommet når frem til langt flere mennesker enn i et galleri.
Stenersenmuseet
Innlegg
Legg inn en kommentar