Brian Eno: Det bli lys

Brian Eno maler med lys på en måte som har mer til felles med livemusikk enn de har med tradisjonelle malerier. «Da jeg begynte å arbeide med visuell kunst igjen, hadde jeg lyst til å lage kunstverk som lignet mer på musikk enn malerier,» forteller han. «Det betyr å lage et visuelt verk som likevel forandrer seg sakte over tid.»

Eno har formet og bøyd lys til levende malerier i omtrent 25 år, og han har rigget til kunstgallerier over hele verden med modifiserte TVer, programmerte projektorer og tredimensjonale lysskulpturer.

Brian Eno 77 Million Paintings Interview

Men ikke nå lenger. Eno har funnet en metode som gjør det mulig å vise lysmaleriene hans - rundt 77 millioner totalt - hjemme. Multikunstneren har i samarbeid med teknologiske eksperter laget et dataprogram som kontinuerlig smelter sammen de gjennomskinnelige lysmaleriene hans, lager et kunstverk som er i kontinuerlig forandring, og viser det på dataskjermen din. Sammen med bildene spilles det av et tilfeldig sammensatt spor med ambientmusikk som aldri er det samme. Programmet kan lage omtrent 77 millioner permutasjoner av de visuelle kunstverkene til Eno. Navnet på programmet er treffende nok «77 Million Paintings».
TV = lys
/../
Det første Eno gjorde, var å snu opp ned på TV-konseptet. Han tok det ut av det narrative rom og inn i bildekunstens verden. Han tok opp utsikten fra leiligheten sin i New York og satte opptaket på utstilling i kunstgallerier. Utstillingene ble voldsomt populære - de fredfulle bildene trollbandt de besøkende i flere timer i strekk. Deretter lagde Eno tredimensjonale, zigguratlignende lysskulpturer ved hjelp av gamle bilderør og skumfylte plater. Han eksperimenterte også med lysbildeapparater og abstrakte bilder som forandret seg over tid.
/../
Mer enn 300 av maleriene til Eno ble digitalisert for programmet «77 Million Paintings», og de fleste av dem var lysbilder. Det omhyggelige arbeidet med å skanne og retusjere hvert enkelt maleri gjorde Robertson ved hjelp av Adobe Photoshop og en Macintosh-maskin. «Jeg tok håndlagde elementer og satte dem inn i digitale miljøer,» forteller han. «Overgangen fra originalen til den digitale versjonen er nesten sømløs.» Robertson arbeidet med bildene i mer enn ett år. Han retusjerte alle bildene og la til gjennomsiktige og gjennomskinnelige deler for å gjøre det mulig med overlapping. Når bildene var ferdigskannet og behandlet, var det opp til Dowie å få dem til å gro inne i datamaskinen.

Les hele artikkelen på Apples norske nettsider.