Føleri i Bjørvika

Utbyggingen av Bjørvika kan ikke ses isolert fra byens tilstand. Oslo er rett og slett full. Byen er en av de hurtigst voksende byene i Europa og i år er det ventet en befolkningsvekst på 10 000 innbyggere. Hvor skal Oslo ekspandere?

Nærmere 20 år med kontinuerlig befolkningsvekst har gjort oslofolk egoistiske. Ingen skal røre markagrensa. De grønne lungene i byen er hellig. Ingen skal bygge høyere enn at alle skal se Ekebergåsen uansett hvor i byen de er. De som har flytta hit vil trekke stigen opp etter seg slik at de som kommer etter dem må bosette seg andre steder. Men hvem har egentlig rett til Oslo?

Plikter ikke vi som bor her å ønske alle som vil hit velkommen?

Foreløpig står det 1-0 mellom Folket og Høyrebyrådet. Synsere som vet mer om budsjettbalanse, funkisarkitektur, skiftenøkler og innbundet papir bruker media som mikrofonstativ for sine mølluktende visjoner om kniplingsgardiner og hvitmalt stakitt. Folket som 10 av 10 ganger svarer park hvis de får muligheten til å velge mellom bygninger og park aner ferten av Høyrebyrådets blod og svimer rundt i blodtåke. Defensive politikere svarer med å vise til inngåtte avtaler og går på tå hev for ikke å forstyrre statsministeren fra Nordberg som har begynt å brumme der oppe fra 17. etasje i den Picassodekorerte høyblokka ved Hammersborg. Debatten om Barcodeprosjektet er havnet i en bakevje mellom et gjerrig Rådhus som vil dytte så mye av utgiftene som mulig over på utbyggerne, og et egoistisk folk som vil stenge byen. Men la det ikke herske tvil: Barcodeprosjektet gir oss i samtiden en unik mulighet til å få en helt ny bydel som kan bli både Oslos og Norges prakteksempel på hvordan flerfunksjonelle 24-timers bydeler kan utformes.

Føleri i Bjørvika - Dagbladet.no

Oppdatering 05.01.07:

Ketil Moe kommer med et tilsvar i Aftenposten. han skriver blant annet:

Innvendingene mot lamellene i Barcode kan sammenfattes i tre punkter:

• Tomteutnyttelsen tvinger frem en bebyggelse med en høyde som forstyrrer opplevelsen av Oslo-gryta som et sentralt element i byens identitet, og tar utsikten og steds-opplevelsen fra strøkene i bakkant. Spesielt viktig er dette for områdene nord og øst for Akerselva, som har sentrum mellom seg og fjorden. Er denne endringen av byens hovedtrekk et godt og nødvendig trekk ved Barcode og Fjordbyen?
  
  
• Å forme byggene som en kam av høye og dype lameller gir gjennomsyn langs noen siktlinjer, men kammen er så tykk at den vil fremstå som et tett og truende redskap.
  
  
• Er vi sikre på at et karnevalsopptog av pussige høyhus danner en verdig og respektfull ramme rundt Bjørvika, Operaen og det nye museet i Middelalderparken?

Det er et grunnproblem for Bjørvika-utbyggingen at den gjennomføres etter rene markedsliberalistiske prinsipper, der myndighetene selger ut strategisk viktige arealer, og fortjenesten skal bestemme kvaliteten. Planen for området har mange gode kvaliteter, men den sluker også noen kameler som man ikke kan utgi for god faglig planlegging. Her har Plan- og bygningsetaten et problem.