Økt bruk av tre bra for miljøet

Strandveien 37

Lavutslippsutvalgets utredning "Et klimavennlig Norge" gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. Rapporten tar konkret opp problemstillingene knyttet til betong versus tre i et miljøperspektiv. Dette slår klart ut til fordel for bruk av tre.

Lavutslippsutvalgets rapport er et viktig bidrag til hvordan Norge kan etablere en langsiktig generasjonsmålsetting for de norske klimagassutslippene. Rapporten utdyper løsninger som CO2-fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger.

Økt treforbruk vil kunne gi reduserte klimagassutslipp dersom tre erstatter andre og mer belastende materialer i bygningssektoren. Den klimamessige gevinsten ved for eksempel overgang fra betong til massivt tre kan grovt anslås til 0,4 tCO2-ekv. pr. tonn økt treforbruk. Tilsvarende tendenser gjelder for overgang fra lette stålkonstruksjoner til massivt tre og for overgang fra lette bindingsverkskonstruksjoner i tre til massivt tre, selv om utbyttet her er noe lavere (henholdsvis 0,3 og 0,25 tCO2 pr. tonn økt treforbruk).

Ved omlegging av byggemåten ved en middels økning i treforbruket (en økning i bruk av trematerialer til 40 prosent av det tekniske potensialet) i nye bygg, vil vi kunne oppnå en innsparing i klimagassutslippene på ca 0,3 MtCO2-ekv. pr. år. Dette tilsvarer 20-30 prosent av klimabelastningene knyttet til produksjon av nye bygninger i Norge. I størrelsesorden kan dette sammenliknes med de reduksjoner man kan oppnå ved at energiforbruket i nybygg reduseres med 30 prosent. Og disse tiltakene utelukker ikke hverandre. Her er det snakk om «ja takk, begge deler».

I tillegg til innsparingene ved overgang til tre og treprodukter i nybygg som umiddelbart vil kunne godskrives i det nasjonale klimaregnskapet etter prinsippene i Kyoto-protokollen, vil trevirke også binde opp CO2 gjennom fotosyntesen, og bygningsmassen vil dermed kunne fungere som et CO2-lager

I forbindelse med CO2 og klima er det hvor mye karbon vi klarer å holde ute av kretsløpet over tid som er avgjørende. Siden skog og treprodukter henger så nøye sammen, er det viktig å ha litt innsikt i de relative størrelsene det er snakk om. Lageret av karbon i treprodukter i Norge (bygninger, papir, avfall og lignende) er av SFT beregnet til å utgjøre i underkant av 11 MtCO2. Dette utgjør bare 5,7 promille av samlet lager i hele skogøkosystemet. Når vi kun ser på størrelsen av karbonlagrene, er altså lageret i treprodukter i dag nærmest ubetydelig sammenliknet med lageret i skogene, og spesielt jordsmonnet.

I klimasammenheng er den årlige netto endringen i disse lagrene viktigere enn selve lagerstørrelsen. Også på dette området har SFT fått utført beregninger. Hvert år tilsvarer netto økning av karbonlageret i treprodukter ca. 0,5 MtCO2, mens tilsvarende økning for skog tilsvarer 14–17 MtCO2, det vil si ca. 30 ganger høyere.

Årlig forbruk av tømmer i treprodukter i Norge tilsvarer ca. 9 MtCO2 (justert for import/ eksport). Selv med usikkerhet i tallene gir dette en meget lav lagringseffektivitet for karbon. Kun 5–6 prosent av årlig tilført karbonmengde fra tømmerstokken finnes igjen som netto årlig økning i lagret karbonmengde i treproduktene. At det er så liten økning i lageret av treprodukter kommer av den korte levetiden for papirprodukter, rivning av eldre bygninger, nedbrytning av avfall og annet. For å øke skogbrukets rolle i klimasammenheng er det derfor viktig å bidra til å øke lagringstiden for skogprodukter. I denne sammenheng er den korte levetiden for papir et stort problem. Ca. 50 prosent av tømmeret går til papirproduksjon, og gjennomsnittlig levetid for papir er ikke mer enn ett drøyt år. Denne virkeligheten gjør resirkulering av papir til et ganske effektivt tiltak for å heve skogproduktenes bidrag. Det papiret som ikke kan resirkuleres bør gå til energigjenvinning.

Utover dette ligger det et stort potensial i produktutvikling av mer varige produkter, og produkter som kan erstatte varer som betong, stål og aluminium. Problemet med sistnevnte gruppe er store utslipp av CO2 under produksjon.

Oppdatering 10.10.06:
Betongbransjen står på sitt, men de kan ikke ha lest rapporten.


Les rapporten i sin helhet - Pdf-dokument, 3 MB.

Lavutslipputvalgets nettsider