I dette klippet kan du se sivilarkitekt Rolf Jacobsen, som også har skrevet en bok med innføring i teknikken, historisk utvikling, egenskaper, byggemetoder og detaljer samt en rekke eksempler på prosjekter. Boken kan bestilles direkte fra forfatteren.
I et notat om denne byggeteknikken skriver Jacobsen:
Prinsippet er uhyre enkelt; tørre, hardt pressede halmballer, rett fra jordet, stables som store legoklosser og pusses på begge sider. Resultatet er imponerende: høy isolasjonsevne, god brannmotstand, gode miljøkvaliteter, egnet for egeninnsats og
derved også rimelig. I sum står vi her overfor den kanskje mest avanserte byggemetode som finnes. Utfordringen blir å ”løfte” en slik grasrotinspirert byggemetode inn i fagmiljøer og inn i forskningsmiljøer slik at det kan oppstå en fruktbar utveksling av kunnskap og ideèr. Det helhetlige avanserte vil kunne møte det teknologisk avanserte.
Denne tomannsboligen på Veflingstad ved Stange er Norges største boligbygning av halm.
Foto: Gaia Arkitekter
Tenker man radikalt og kombinerer halmballer og gjenbruksmaterialer, kan husbyggeren komme ekstremt billig fra det. Det fins hus, blant annet i Danmark, der byggekostnadene kom på 1000- 2000 kroner kvadratmeteren, sier Jacobsen til Forbruker.no.
I Danmark har man også gjennomført større prosjekter i offentlig regi. I den forbindelse har det danske bygningsforskningsinstituttet utgitt en egen håndbok.
På Idebanken.no kan man også lese om halmhus:
Motivasjonen for å bruke halm er ønsket om et miljøvennlig hus med et godt inneklima, forhåpentligvis til en rimelig penge. Halm er et naturprodukt som etter endt bruk enkelt kan komposteres og tilbakeføres til jorden. I Norge oppsto det i 2000 940 000 tonn avfall ved bygging og riving av bygninger. At en større del av bygningsmassen bør bestå av gjenbruk- og komposterbare materialer er innlysende, og vi kan alle være med på å gjøre vårt her. Halm har også stort fortrinn i selvbygg. Under veiledning kan alle delta i byggprosessen. Det er en fantastisk følelse når mange i sammen har skapt noe så konkret som et hus. Også barn deltar og får erfare handlingsbåren kunnskap (viktig i vår teoretiske verden). Nettopp selvbygg muligheten gir halm et stort fortrinn. Store besparelser i innleid profesjonell arbeidskraft gir økonomisk gevinst (det kan faktisk være vanskelig å finne noen profesjonelle som kan bygge med halm).
Halmhus i Herskind ved Århus under oppføring. Her ses det bærende bindingsverket av tre utfyllt med halmballer. (Foto Lars Keller)
Innen husbygging bør vi rette mer fokus på det totale energiforbruket til huset, det vil si energiforbruket under bygging og i bruk. Det nytter lite å bygge et nullenergihus om det krever enorme mengder energi å bygge det. Selv om det skulle bruke minimalt med energi i hele levetiden kan totalenergiforbruket bli høyere enn f. eks. for et laftet hus med lavt energiforbruk i byggperioden og noe større behov for oppvarming i løpet av levetiden. Halm som bygningsmateriale er svært lite energikrevende. Når så en halmvegg er superisolerende gir det stor energigevinst både under bygging og i bruk. Et annet miljøvennlig byggemateriale er ubrent leire, som det trengs bare 2-5% så mye energi til å produsere som betong eller brente murstein. Korrekt bygget vil en halmvegg også være diffusjonsåpen og pustende, noe som bidrag positiv til et godt inneklima.
Noen eksempel fra Idébankens database:
Innlegg
Legg inn en kommentar