Debatt om Norsk Form

"Hvor går Norsk Form?" spør Ole Rikard Høisæther i Dagbladet for en drøy uke siden. Høisæther trekker blant annet fram den danske professoren Søren Kjørup, som i 2003 fikk i oppdrag fra Norsk Kulturråd å utarbeide en rapport om NF's virksomhet i de første ti år. Rapporten på nærmere 200 sider er til dels temmelig kritisk, men også konstruktiv. Det underlige er at den ikke fikk større oppmerksomhet da den kom i 2004. I så fall kan det henge sammen med en av Kjørups konklusjoner:

«cite>... Norsk Forms entusiastiske stab er mere fokuseret på alle aktiviteterne end på - banalt og ligefrem sagt: 'hvad der kommer ud af det'.» Han foreslår å bedre operasjonelle beskrivelser av prosjektenes målsettinger, «... og ikke kun at konstatere at aktiviteterne finder sted.» Og han foreslår som flere andre har gjort før og etter ham, «... om Norsk Form og Norsk Designråd kan nærme sig hinanden så meget at det bliver naturlig at de to organisationer slås sammen til en.»

Høisæther får svar fra Paul H. Amble, styreleder Norsk Form, som mener "Norsk form leverer". Her får han imidlertid motbør: "Hvorfor slipper Norsk Form unna?" spør Andreas Engesvik.

Paul Amble svarer:

Høisæther ville sikkert ha prioritert annerledes om han hadde fått direktørstillingen i Norsk Form i 2002. Han var som kjent søker, og det er selvsagt helt legitimt å ha andre meninger enn dagens styre og ledelse. Men vi spør oss: Hva vil Høisæther med dette innlegget? Han anklager oss for å satse for bredt, og foreslår at vi skal slå oss sammen med Norsk Designråd - for å bli enda bredere? Videre hevder han at Norsk Form spriker i flere retninger. Om vi ikke drev med forskjellige satsninger, ville vi rett og slett ikke gjøre jobben vår som en nasjonal stiftelse for arkitektur, design og stedsutvikling. Norsk Form er en formidlings- og prosjektbedrift som arbeider gjennom pilotprosjekter med stor overføringsverdi. Arbeidskraften er vår største ressurs - som i andre kunnskapsbedrifter. Vi er ingen høytlønnet bedrift, men en gruppe meget engasjerte medarbeidere - som leverer.


HØISÆTHER KLAGER på for lite presse. Kan det være at han følger dårlig med? 1343 presseklipp i 2005 er det beste Norsk Form har oppnådd siden oppstarten i 1993. Tallene finnes i vår årsmelding. Slike dokumenter bør leses før man går ut og mener mye. Høisæthers «bevismateriale» er Norsk Forms hjemmesider, der en feil - sidene har vært under omlegging - har gjort at presseklipp ikke er lagt ut. Dette er nå rettet opp. Det er svært viktig for en kulturorganisasjon å være synlig, blant annet ved å markere seg i pressen. Til det brukes store ord for å få store overskrifter. Vi ser det slik nå at ungdomstiden til Norsk Form er over. Vi arbeider mot bredden, og har tredoblet presseklippene de siste årene. Klipp fra utenlandsk presse er også mer enn tredoblet de siste tre årene. Norsk Form skal selvsagt delta i debatter, og kommuniserer fortsatt gjerne sterke meninger der det trengs, men dette må ikke forveksles med bomskudd.

Andres Engesvik skriver deretter blant annet dette:

NF Sliter med å legitimere sitt pengebruk. De beskriver sine 13 første år som «ungdomstid». En ungdomstid som har kostet en kvart milliard.

Professor Søren Kjørup skriver i sin evaluering av NF i 2003 at «Norsk Forms entusiastiske stab er mer fokusert på aktivitetene enn på - banalt og likefrem sagt - hva som kommer ut av dem». Hvorfor og hvordan slipper NF unna med dette?

Sett utenfra har Brit Fougner vært en usynlig leder. Problemene til NF eskalerte den dagen hun ble ansatt. Styret og innstillingsutvalget hoppet bukk over faglig diskusjon om profil og utvikling og ansatte istedet den som hadde vært der lengst.

NF sier at de leverer og begrunner dette med antall presseklipp. Dette er useriøst og forteller ikke noe om kvalitet og faglig ambisjon.

En sammeligning: Form Designsenter i Malmø (en by med 275.000 innbyggere), en regionalforening av Svensk Form, trekker i snitt 200.000 besøkende i året. De produserer selv 4-5 utstillinger og viser totalt 25 utstillinger i året. Budsjettet er 9 millioner svenske kroner, 35 prosent av dette er offentlig støtte, og senteret har 12 ansatte.

NF derimot har hatt cirka 250.000 besøkende så lenge de har eksistert. De mottar ca. 30 millioner i offentlig støtte i året og er cirka 25 ansatte. Likevel skryter NF av at de har hatt 30.000 besøkende i 2005.

Noe av forklaringen kan selvsagt være at Sverige er et land med en helt annen tradisjon for design, men så er det jo også nettopp det Norsk Form har som oppgave å rette opp i.

• Hvorfor slipper Norsk Form unna?
• Norsk Form leverer
• Hvor går Norsk Form?